-Hvor ble de av, sier dagens dame, de som pleide å bo i blokka mi? Hun går rundt med kikkerten sin og leiter etter de naboene hun pleide å snakke om når de ikke vaska trappa i tide, eller klipte plenen når hun syntes de burde gjøre det.
Akkurat som Krøsa-Maja i Lønneberget pleier dagens dame å gå fra gård til gård og fortelle om hva de forskrekkelige menneskene i Katthult har stelt i stand. Nå som det ikke bor noen i Katthult lenger, er det ikke like morsomt å løpe rundt å fortelle ting om andre, heller.
Hun tusler rundt for seg selv, og synger litt på tante-sofie-sangen. -Hvis alle andre var som meg, nynner hun, mens hun tenker at da ville verden vært et bedre sted. Alle ville kunne tusle rundt i sin lille verden, plukke på de små blomstene sine, og dandere blondegardinene. Hele dagen kunne de gjort det, synkronisert og likt.
Eller ikke alle, da, noen måtte jo jobbet sånn at
Hun kikker rundt seg, og lurer litt på hvem hun skal snakke om nå. Hun finner vel noen. Hvis ikke, måtte Gud forby, kan det jo tenkes at hun må begynne å snakke om seg selv....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar