tirsdag 30. november 2010

301110: Dame med moskus

.


Det er siste november. I motsetning til tidligere år, liker damen siste november godt - det er en rolig dag, en dag hun kan bruke til å klappe en moskus, hvis hun vil. Eller hun kan klappe noe annet. Hvis hun vil.

Og hun sender en tanke til alle damene som sitter og pakker inn kalendergaver. Hun synes ikke synd på dem, hun har jommen gjort sin plikt som julekalendergavepakkerseke - 72 pakker pleide hun å pakke inn, hvert år i manger år, og siden damen ikke alltid er god til å planlegge, var dette dagen hun gjorde det på.

I dag pakker hun ikke inn noe som helst. Hun klapper en moskus. Eller noe annet. Og hun sender en tanke til alle damene som sitter og pakker inn kalendergaver. Men hun synes ikke synd på dem. En gang skal det nemlig bli deres tur til å klappe moskus den siste november. Eller noe annet.
.

mandag 29. november 2010

291110: Dagens dame holder seg inne

.


- Ikke faen om jeg går ut, sier dagens dame, hun tviholder på varmeflaska og bamsen sin. Det er absoulutt vinter, og det nekter hun å være med på.

Damen tenker at hun er voksen, og den som er voksen kan bestemme over seg selv. I alle fall litt, noen ganger. Sånn som i dag, når dagens dame ikke skal ut i verden å jobbe, men kan jobbe hjemmefra. Da bestemmer hun at hun ikke skal ut. Hun har egentlig tenkt å bygge seg et hi hun kan tilbringe vinteren i, med vegger av bøker og en peis i hjørnet.
Så kan hun gå ut til våren, hvis hun bestemmer over seg selv at hun skal gjøre det.

I dag skal hun i alle fall ikke ut. Ikke faen. Bortsett fra en liten tur for å mate småfuglene, til og med den frosne damen skjønner at de har det verre enn henne. Men det tar så kort tid at det nesten ikke teller. Bortsett fra for fuglene, da.
.

søndag 28. november 2010

281110: Adventsdame

.


- I år igjen, sier damen, i år igjen er den borte, adventsstaken. Hvert år, når damen pakker bort jula, tenker hun at det skal gjøres med orden og system. Hvert år bryter hun forsettet, når jula er over, er hun så lei, at den må pakkes bort fort, fort. Et eller annet sted i damens hus er det en anseelig samling av forsvunne adventsstaker...

I år har i alle fall damen tatt tak i mysteriet med de forsvunne adventsstakene, og gardert seg for å unngå panikk i hjemmet. Hun har festa et tall til et kubbelys, og jammen ser det så bra ut at andre nesten kan komme til å tro at det var meninga å ha adventslysene på den måten.

Vår dame tenner lyset, drikker kakao, og tenker på alt hun skal gjøre mens hun venter, og på alle tingene hun må finne, de hun ikke har sett på et år. Og er hun heldig, finner hun en stor samlinge adventsstaker hun kan sette på et lurt sted, så hun i alle fall har sjanse til å finne en av dem til neste år.
.

lørdag 27. november 2010

271110: Med rødvin og ku

.



- De passer godt sammen, rødvin og ku, sier dagens dame. Det har i alle fall hun lært, at rødvin og storfe er en fin kombinasjon.

For eksempel er det sånn at å klappe på ei ku samtidig som hun drikker rødvin, gir dama ro i sjelen, og er det noe dagens dame trenger, er det akkurat det.

Noen vil vel si at dagens dame har misforstått, at rødvin og storfe passer sammen når man drikker og spiser det, men det sier ikke dagens dame høyt, hun vil jo ikke skremme kua, heller. Og jo da, dagens dame spiser kjøtt, men ikke hele tida, man må ikke spise alle dyr man møter, heller.

Eller, man bør kanskje helst spise dyr man har møtt, sånn at man vet at dyret har hatt det bra. Og kanskje det får flere til å redusere kjøttforbruket sitt - det er ikke like lett å spise de man kjenner navn og adresse til.
Hvis man først skal spise dyr, er det ikke noe verre å spise et dyr man har kjent, ikke for dyret, i alle fall. Det bør i alle fall ikke være verre - det er ikke greit med uforsvarlig dyrehold bare dyret ikke har noe navn.

Dagens dame drikker rødvin, og klapper ku. Og hun synes det er en fantastisk kombinasjon. Det synes Dagros også.
.

fredag 26. november 2010

261110: Dame med hebra

.


Dagens dame går tur med en hebra. Det er ikke akkurat et vanlig dyr å se. Hebraen er resultat av en tilfeldig ferieromanse mellom en hest og en sebra.

- Ja, ja, sier damen, jeg har sett resultater av ferieromanser før, de har vært søte de også, men kanskje ikke akkuart like sjeldne som han jeg går tur med.

Og hun tenker at hebraen går der som et bevis på at sommerferie kan svekke vurderingsevnene til noen og enhver, enten det er hester eller damer, og resultere i noe man ikke helt regna med, men som allikevel kan være med på å gjøre dagene morsommere.
.

torsdag 25. november 2010

251110: Dagens dame tenker på kjerringa mot strømmen

.


- Herregud, sier dagens dame, jeg synes kjerringa mot strømmen fikk litt vel mye tyn for å ville klippe kornet. Hun er helt sikker på at kjerringa hadde en god grunn for valget sitt, kjerringer har ofte det.

For eksempel kan man tenke seg at kjerringa var vant til å ha lite. Og det er bare å se på et kornaks, så forstår man at det er mindre svinn om man klipper forsiktig enn om man skjærer. Det er ikke sikkert man må være kjerring for å forstå det, men det kan hende det hjelper.

Eller det kan hende hun likte å se det jevne jordet etter at kornet var klippet - det blir mindre hakk om man klipper korn enn om man skjærer det, det er damen også sikker på.

Og uansett, lurt å klippe kornet eller ikke - ingen damer fortjener å bli drukna hvis de tar valg menn ikke liker. Ingen. Ikke fortjener de å bli steina, heller, eller å bli tvunget til taushet.

Dagens dame sender en tanke til kjerringa mot strømmen, og til eventyret mange leser som et morsomt eventyr om en sta kvinne. Og visst var hun sta, kjerringa. Det er ikke sikkert hun var klok, heller, men hun visste hva hun ville, og hun turde å si det. Igjen og igjen. Og det ble hun straffa hardt for.
- Og, sier damen, det er mer enn en person i det eventyret. Det inneholder både en kvinne, og en mann som hater kvinner, det skal vi heller ikke glemme!

Skjemteeventyr kalles de, eventyrene som bruker skryt, overdrivelser og kraftig karikering som fortellergrep. Skjemteeventyr. Deres funksjon var å underholde og vekke latter hos tilhørerne. Men for kjerringa mot strømmen, og for mange kjerringer rundt omkring, er ikke det å ville bestemme hvordan kornet skal klippes eller hvor skapet skal stå, noe skjemt. Det er alvor. Dødsens alvor.
.

onsdag 24. november 2010

242210: Dagens dame spiser lunsj med seg selv

.


Dagens dame spiser lunsj med seg selv. Bare seg selv. Hun spiser ikke en brødskive i full fart hjemme, hun tar seg selv med på restaurant, og siden damen har bestemt at denn dagen er helt rå, spiser hun sushi. Hun synes fisken smaker aller best rå - mør som smør og med mye smak.

Damen liker å gå på restaurant med seg selv. Hun har med seg en avis, og hun later som om hun leser, mens hun egentlig sitter musestille og lytter til det de andre gjestene snakker om. Det er utrolig hvor åpenhjertige folk er, selv på steder der mange kan høre dem. Damen hører om ekteskapsproblemer og sykdommer. Hun prøver å gjøre seg usynlig bak avisa si, og det er lett, damer som går alene ut og spiser lunsj blir bare verdiget et kjapt blikk før de avfeies.

Og dagens dame koser seg. For henne er dagen helt rå...
.

tirsdag 23. november 2010

231110: Dame med krøllehund

 .

 
- Jeg valgte ham på grunn av håret, sier dagens dame, de fine hvite krøllene minner litt om en gammeldags mormor med permanent, og det synes jeg er koselig.

Det er lenge siden mormorer pleide å ha hvitt hår med permanentkrøller. Nå har de rødt hår eller sort hår, og det er gjerne kort og bustete. Det er forresten lenge siden mormorer pleide å se ut som mormerer - når ser de ut som helt vanlige damer som har det travelt med å rekke alle ærendene de må løpe eller møtene de skal på.

Og det tror dagens dame er bra for mormorer. Ikke at de har dårlig tid eller er stressa, det er ikke bra for noen, men at de har møter å gå på og ærender å løpe. Og hun tror det er bra å slippe å passe permanenten, det er så mye annet å passe på for mormorer; at ansiktet ikke rynker seg, eller puppene siger ned til jorden.

- Og om jeg savner et koselig mormorhode å klappe på, kan jeg klappe litt på hunden, sier damen. Og i tillegg til krøller som minner om permanent, har han god tid og ingen møter å rekke.
.

mandag 22. november 2010

221110: Med dyr på skuldra

.



- Hver gang jeg skal vaske eller rydde eller koste, er det som om det sitter et tungt dyr på skuldra mi, sier dagens dame. Dyret har myke og bløt pels, og vil gjerne at damen klør det bak øra.

Og hvem kan vel velge å vaske, rydde eller koste, når et søtt og bløtt dyr vil ha oppmerksomhet? Ikke dagens dame i alle fall.... Dessuten er det ganske tungt å gjøre husarbeid når man bærer på noe levende. Så det får vente. Denne gangen også....
.

søndag 21. november 2010

211110: Dagens dame drømmer om appelsiner

.


Dagens dame drømmer om appelsiner. Nå er jo ikke appelsiner akkurat sjelden kost, damen har penger og kan gå i butikke å kjøpe så mange appelsiner hun vil, det er ikke det hun drømmer om.

Damen drømmer om å plukke sine egne appelsiner, i en hage et sted der det er varmt. Så skal hun sitte på en benk med appelsina si, et glass vin, og kanskje ei bok. Appelsina er så saftig at hun stadig vekk må slikke seg på fingrene for å ikke sette merker i boka. Som om det nytter - det blir alltid merker i bøkene til damer som har bok med seg overalt.

Dagens dame drømmer om selvplukka appelsiner. Hun sukker, og ser at verden utenfor er hvit. Ikke en eneste appelsin på et eneste tre, ikke et eneste løv en gang. Hun lener seg tilbake i sofaen og skreller en appelsin for å bevare lukta av drømmen, og lurer på om det er helt greit at en voksen dame åpner en flaske vin på en søndag....
.

lørdag 20. november 2010

201110: Dagens dame bærer ved

.


- Her skal det fyres, sier dagens dame, det skal blir så varmt at jeg kan gå naken rundt i mitt eget hus. Nå pleier ikke damen å går naken rundt i huset sitt hele dager av gangen, men hun skal kunne det, hvis hun vil det. Derfor bærer hun ved.

Hun bærer og bærer  - det skal mye ved til å holde en naken, eller hvis-hun-vil-være-naken-i-sitt-eget hus-der-det-tross-alt-er-hun-som-bestemmer-og-ingen-andre-har-noe-med-hva-hun-gjør dame varm.

Hun bærer seg så varm at hun ikke gidder å fyre. Og så sliten blir hun at hun ikke gidder å ta av seg klærne, heller. Men hun kan hvis hun vil. Være naken. I sitt eget hus.
.

fredag 19. november 2010

191110: Dagens dame drikker gløgg

.



Hun drikker gløgg med balkongdøren åpen, dagens dame. Egentlig er det litt for kaldt til å gjøre det, det er november, og ikke noe som minner om sommer der ute. Men av og til trenger man å drikke gløgg med balkongdøren åpen, likevel.

Hun spiller musikk for seg selv, og lar tankene flyte. Det er ikke det at hun er trist, for det er hun ikke, men av og til er det greit å kjenne etter om hun finnes, for å forsikre seg om at hun etterlater seg et tomrom om hun forlater rommet. Og det er slettes ingen trist tanke, men en vakker en.

Dagens dame tenker at det er fint at det finnes folk som kan sette ord på livet som skjer, og som kan si at de små tingene også teller. Noen ganger synes hun at det er rart, at noen finner ordene som beskriver akkurat det hun tenker. Rart, og fint.

Dagens dame drikker gløgg med balkongdøren åpen. Hun kan ikke kjenne den minste duft av sommerens siste dager, ikke i virkeligheten, men inne i seg kan hun det, fordi noen har gitt henne ordene som gjør at hun husker. Så fine er ordene, at hun grøsser litt inne i seg.

Det er kaldt med balkongdøren åpen, så hun grøsser litt utenpå også. Hun drikker opp gløggen sin, reiser seg opp, og lukker døra.

Og hun tenker at hun jammen skal finne en sten å hugge i.
.

torsdag 18. november 2010

181110: Kos med katt

.


- Det er kaldt, sier dagens dame. Katten sitter sørgmodig i vinduskarmen og kikker ut. Til og med pelsen ser litt trist ut, litt mattere enn vanlig. Av og til flyr en fugl forbi vinduet, og katten spisser ørene og får et glimt av interesse i øynene. Så synker den inn i vintertristheten igjen.

- Nå koser vi oss, sier damen til den triste katten. Hun har funnet fram varmeflaske, og tenker at kanskje katten blir litt gladere, hvis den får ligge varmt på et teppe i sofaen, med en kopp te, nei, forresten, damen skal ha te, katten skal bare ha en varmeflaske å kose seg med. Og en dame som gidder å klappe bort en lang vinterdag.
.

onsdag 17. november 2010

Damer på epla....

 .


Jeg har laget en epla-butikk med kunstgreier. Foreløpig ligger bare kalenderen der, i løpet av noen dager vil jeg legge ut julekort og vesker med damene på, også.
Butikken heter Kunst, kanskje?, og kanskje er det nettopp det det er....
.

171110: Dame med vaskemaskin

.


- Jeg velger meg vaskemaskinen, sier dagens dame, hvis jeg skal velge å snakke om en ting som har vært viktig for kvinners liv opp gjennom tidene. Hun tenker på ikke så veldig gamle dager, da det å vaske tøy var en kvinneoppgave, og innebar koking i kjele og vaskebrett i balje. Hun grøsser, og tenker at hun er glad hun lever nå.

Damen tenker at hun sikkert hadde vært ganske skitten uten vaskemaskin, til og med ut fra gamle dagers standard tror hun det. Hun hadde sikkert snudd tøyet både en og to ganger for å slippe å bære vann.
Nei, damen er glad hun lever nå. Og hun tenker at det er mange måter å være "dirty" på, og at selv om tankene er ganske skitne til tider, er det deilig at klærne er reine.
.

tirsdag 16. november 2010

161110: Med hund og veske

.



Dagens dame har hund og veske. Hver for seg har hun den, hun har ingen liten, fislete veskehund, men en passe stor venn som klarer å gå sjøl.

Egentlig tenker damen at siden hunden er så stor, kunne han godt ha båret veska hennes, men det vil han ikke. Han er ikke interessert i å skape et bilde av seg selv som en slags tjener for damen, for selv om han er et dyr, har han fri vilje, nokså mye i alle fall, og den viljen innebærer retten til å ikke bære vesker.

Og det synes damen er helt greit. Og hun tenker at det heldigvis er lettere å få menn til å bære vesker enn det er til å få hunder til å gjøre det, og det kan være greit i pose- og sekk-ukene som ligger foran oss.
.

mandag 15. november 2010

151110: Dame med lysstav

.



- Alle kan ta feil, sier dagens dame, selv om det sitter hardt inne å innrømme det. Hun trodde hun bestilte en lysstav hun kunne ha med seg ut i mørke vinterkvelder. - Kjekt, tenkte damen, da hun leste reklamen om lysstaven ingen damer kunne klare seg uten, nå, når nettene blir lange.

Nå er hun litt flau. Det var ikke dette hun trengte. Og en ting er sikkert - hun bestiller ikke lommelykt fra lampebutikken "Lys og glede" mer.
.

søndag 14. november 2010

141110: Dame med gulrot

.


- Herregud, sier dagens dame, hvor teit går det an å blir? Alle må jo skjønne at når jeg sier at jeg må ha en gulrot for å gå på tur i vinterkulda, mener jeg ikke en jævla gulrot. Hvem faen vil ha med seg en gulrot på tur?
Dagens dame er indignert, og når hun er indignert, banner hun mye.

Og for de som ikke vet det: Når damer skal på tur i kulda, kan man ikke friste med gulrøtter. Da betyr gulrot ikke gulrot, men sjokolade. Det er akkurat som når man skal få små mennesker til å gå på ski - det må kvikk-lunsj til.

Han som har gitt damen en gulrot, kommer aldri til å gjøre den feilen igjen. Han har lært at gulrot betyr noe helt annet enn gulrot, og har fått sinnsykt mange forslag til hvor han kan gjøre av gulrota. Neste gang blir det sjokolade. Den smelter i alle fall i kontakt med kroppen....
.

lørdag 13. november 2010

131110: Dame med kanelsnurr

.




Man kunne lett komme til å tror at dagens dame har bakt, når man ser henne stå med en kanelsnurr i handa, men det er bare juks og bedrag, alt sammen. Vel, ikke alt, da. Damen er virkelig nok. Og kanelsnurren. Det er bare det at den er bakt av noen andre enn damen. Damen har kjøpt den i butikken, tatt den med seg hjem, og tina den i komfyren. Sånn skaper man illusjonen av hjemmebakst.

Damen bryr seg ikke om hvem som har bakt kanelsnurren hun skal spise. Hun er glad for at det ikke er hun selv som har gjort det, hun blir nemlig ikke snill av å bake, hun blir sur. Hunden bryr seg ikke, den heller. Ikke det minste. Og han villle ikke vært lei seg om det var ekte damebakte kanelsnurrer, heller. Han ville nemlig ikke tenkt at det var kanelsnurrer, men bare vært lykkelige over kanelsnurra damebakt hundekjeks....
.

fredag 12. november 2010

121110: Avokado om vinteren

.


- Jeg liker avokado om vinteren, sier dagens dame. Når det snør ute, og verden blir hvit, er det godt å bære en avokado.

Avokadoen har akkurat de samme fargene som våren har. Så lysende grønne at man blir overrasket hver gang man deler en avokado i to, over at akkurat de fargene finnes i virkeligheten.

Like overrasket som man blir når våren tar tilbake plassen der vinteren har vært, overraskende grønn og lysende, sånn at man tenker at den nesten ikke finnes.

Og akkurat den lille grøsningen av glede som kommer med fargene om våren, kan damen oppleve når hun deler en avokado. Hver gang. Selv om det er vinter, aldri så mye.
.

torsdag 11. november 2010

111110: Dame med integritet

.


 
- Jeg har kanskje ikke så mye annet, men jeg har i alle fall integritet, sier dagens dame. Hun lar ikke noen herse med henne, det har hun gjort før, og det gjorde ikke godt.

- Man blir sjuk om man tar dårlige valg etter press fra andre, sier dagens dame. Hun vet at det koster å stå i mot, men hun er villig til å betale prisen. Prisen for å beholde helse, stolthet og verdighet.

Dagens dame har ikke penger. Hun har ikke jobb. Men hun har verdighet og integritet.
Og verdens beste hund.
.

onsdag 10. november 2010

101110: Kattedame med hund

.


- Jada, det er egentlig en hund jeg går tur med, sier damen, hun som pleier å karakterisere seg selv som kattedame. Egentlig er det en hund.

Det er bare det at hunden dagens dame går tur med, like gjerne kunne vært en katt. Den er sta og egen, og ganske arrogant. Av og til setter hunden seg ned og ser på damen, med blikket. Da kunne det like godt vært en katt som satt der.

- Nå er det jo ikke en katt, da, sier damen. Jeg vet det. Jeg ville for eksempel aldri gått tur med varm kattebæsj i pose, siden kattene jeg kjenner graver ned etter seg. Men siden hun nå en gang er en kattedame, og skulle ha hund, var dette det nærmeste hun kunne komme. Og hun har lært seg å elske den arrogante hunden sin. Som om den skulle vært en katt.
.

tirsdag 9. november 2010

091110: Dame med brev

.


Dagens dame har brev i handa og skravlepapegøye på skuldra. Begge deler er ganske sjeldne. Alle som har prøvd å lære en fugl å snakke, vet at det slettes ikke er så lett som det ser ut til på film, etter år med opplæring er kanskje alt den kan si "Jævla stumme drittfugl".

Nesten like sjeldent er brev, ekte brev, skrevet på papir. For all del, ekte skriftlig kommunikasjon er ikke sjeldent, både mail, tekstmeldinger og chat er eksempler på det. Men brev man kan ta på og lukte på, og kanskje rive i stykker eller brenne, er sjeldne saker.

Dagens dame lurer på hvor lang tid det tar før de som vokser opp ikke vet hva brev er, om de da fortsatt vet det. Damen husker fra sin egen barndom, hun hadde brevvenner fra hele verden, og hun kikka i postkassa hver dag etter skolen for å se om det var brev der. Damen tenker at de barna som kikker i postkassa etter skolen i dag, gjør  det i håp om å snappe opp røykemeldingen skolen har sendt før foreldrene kommer hjem, og at det ikke akkurat har noe med brevvenner å gjøre.

Det går fort, tenker dagens dame, før de ikke vet det mer. Og før man vet ordet av det, er den siste frimerkesamleren på museum. Sammen med diskettene og kasettene, og mange andre ting vi har hatt så mye glede av.

Damen blir litt trist på brevets vegne. Men ikke så veldig. Hun tenker at det er mange gode måter å kommunisere på, uten brev også. Men altså, hun har et brev. Et brev som ikke er fra banken eller røykemelding fra skolen. Et ekte brev med ord til henne. Hun åpner det med andakt, for man vet aldri når man får det siste brevet....

.

mandag 8. november 2010

081110: Dame som bærer pels

.


- Slapp av, sier dagens dame, jeg bærer pels, jeg har den ikke på meg. Pelsen sitter selvfølgelig fast i sin rettmessige eier, jeg er jo ikke dyreplager, heller.

I virkeligheten er ikke pelsen til hasselmusa ettertraktet av pelsindustrien, sikkert fordi det dreier seg om et bittelite dyr, selv om dagens dame bærer rundt på et kjempeeksemplar. Ikke at det spiller noen rolle, akkurat, store dyr trenger pelsen sin like mye som små dyr.

- Pels er så ut, sier damen. Hun synes det er helt horribelt at noen fortsatt setter dyr i bur og har dem der bare for å vrenge av dem skinnet. Og hun tenker at om alle damer bare ville forstått uttrykket bære pels på samme måte som henne, ville verden vært et bedre sted å være. I alle fall for mange dyr.
.

søndag 7. november 2010

071110: Dagens dame kjeder seg

.


- Noen ganger er det så jævla kjedelig, sier dagens dame. Alt er kjedelig. Damen er skikkelig dårlig til å kjede seg, sikkert fordi hun ikke gjør det så ofte.

Vanligvis finner damen små ting å holde på med som gjør dagene morsomme og til å holde ut. Men noen dager går det bare ikke. Det er kjedelig å stå opp, det er kjedelig å finne ut hva hun skal ha til middag, det er bare kjedelige bøker i bokhylla, og hun orker ikke å høre musikk mer enn et halvt minutt før hun går til neste låt. Og det er ingenting på TV.

Farmora til Albert Åberg sa at det er bra å kjede seg, for da blir det gøyere etterpå. Vanligvis synes damen det er fint å tenke på, men ikke på kjede-seg-dager. Da tror hun ikke noe på det.

Damen går en kjedelig tur med hunden, lager en kjedelig middag, og sitter og glor ut i lufta. Og hun håper at det går over. Denne gangen også.
.

lørdag 6. november 2010

061110: Dame med fruktfluefanger

.


- Jada, jada, sier dagens dame, dyret mitt er kanskje bittelitt grann ekkelt, og bittelittegrann ulvolig. Hun bærer på en liten øgle. Den ligner litt på en dinosaur, eller drake, og av og til setter damen den ned sammen med legofigurer, bare for å ha litt jurassic park stemning. Selv er hun er kjempe.

Dinosauren er et nyttedyr, det er derfor damen har den. Etter at den flyttet inn i huset hennes, er det slutt på fruktfluene. Og andre fluer. Og edderkopper. Ja, ikke et eneste sølvkre er å se, ikke en gang når man slår på lyset fort på badet.

Så får det heller være at det ikke er lov. Det er kanskje ikke den verste loven å bryte, tenker damen, der hun bærer rundt på det litt ekle, men veldig nyttige dyret sitt.

(Og til de som måtte tro at damen er med øgla er meg: nei, ingen øgle kommer inn i mitt hus. I så fall må den være utstoppa. Det kan alle elevene som var der da vi hadde besøk av en iguan i klasserommet skrive under på).
.

fredag 5. november 2010

051110: Kattematdame

.


- Nei, sier dagens dame, jeg spiser ikke kattemat, det er ikke derfor jeg er kattematdame i dag. I dag er hun kattematdame fordi hun har med seg en matboks med mat til kattene sine.

Det som er i den matboksen, minner ikke det minste om det som befinner seg i bokser med kjøpekattemat. At noe av det som befinner seg i kjøpematboksene noen gang har vært levende, finner damen vanskelig å tro. Det er i alle fall ikke noe i verken lukt eller utseende som minner om det som står på boksen.

Hver gang damen åpner en boks med kattemat, er hun kjempeglad for at hun ikke jobber på kattematfabrikk. Hun ser for seg damer med hetter på hodet som maler opp ubestemmelige saker og putter dem i boks, mens Patti Smith synger "Piss Factory" i bakgrunnen.

Derfor, altså - damens katter får matboks. Oppi der ligger det ekte fisk, som der ut som fisk og lukter fisk. Og i bakgrunnen synger Lou Reed "Perfect Day"...
.

Damekalender 2011

.



Puh! Det satt langt inne, å bli ferdig med neste års damekalender, men endelig er den ferdig. To ganger før har jeg trodd den var ferdig. Aller først da jeg endelig hadde funnet fargen. Lilla skulle den bli, lys, lys lilla. Så ombestemte jeg meg. Nå har jeg 15 eksemplarer av en lys lilla kalender, som er den litt mer kuriøse varianten.

For damekalenderen til neste år er grå. Veldig lys grå, bare litt farge er det, men nok til at damene kommer veldig godt fram. Da det var valgt, trodde jeg at nå var jeg ferdig. Helt til jeg kom på at jeg ikke hadde lest korrektur på selve kaldenderskjemaet, bare overlatt utformingen til en mann. Så nå har jeg 15 lilla kalendere som må retes opp her og der, og 15 grå som også må rettes litt opp i. Siden jeg egentlig er lærer, tar jeg bare en rød penn og skribler i vei.... Nei, jeg gjør ikke det. Men det bryter med mitt syn på miljøet å kaste dem, så jeg retter dem. Diskret, riktignok, men det vil nok synes. Og sånn er det med ting laget av mennesker - det skjer feil.

Men nå, nå har jeg lest korrektur her og der. Det som måtte være av skrivefeil skal jeg late som om jeg ikke ser. For den er ferdig. 12 damer, så like, men likevel forskjellige, er samla. Her er hun som reiser fra vinteren, hun som priser våren med å drikke øl, den engstelige som alltid garderer seg og hun som tror det er lenge til jul selv om det er november. Og jammen har jeg blitt litt glad i dem i år også, selv om det nok satt langt inne.

Og ja, kaldenderen er som sagt grå, ikke hvit som på bildet her.Kalenderen koster 200 kroner, pluss eventuell porto. Det vil si at prisen er ca 16,50 pr dame, akkurat som i fjor.
Den kan bestilles direkte fra meg på mail, monstermor(krøllalfa)hotmail.com.
.
.

torsdag 4. november 2010

041110: Strikking i november

.


Det er november, måneden da dagens dame tar fram strikketøyet og fortsatt tror det er lenge til jul. Hun er optimist, og håper at hun skal rekke å lage julegavene selv, for det er jo så lenge til jul.

Hvert år glemmer damen at november har sin egen hastighet - regnværet og høststormene varer lenge, samtidig som den tida damen skal bruke på prosjekter går så innmari fort.

Man skulle tro at damen visste at når jula nærmer seg, står hun der og pakker inn de kjøpte julegavene, mens strikkeprosjektene ligger halvferdige og venter på å bli resirkulert til noe annet enn seg selv i januar. Man skulle tro at hun husket at det alltid er kjedelig og går sakte å strikke sokk nummer to.

Men i november er damen optimist. Og på en måte koser hun seg med de umulige prosjektene. Og langt inne, nesten helt innerst, vet hun at det ikke blir strikkegaver i år heller. Og det er helt greit. For i november er damen optimist, og håpet er viktigere enn resultatet.
.

onsdag 3. november 2010

031110: Dame med oter

.



- Hva man bruker en oter til? Bærer den, selvfølgelig, sier dagens dame. Alle ting trenger ikke å være til noe. Det trenger ikke å være sånn at vi alltid har lyst til å spise dyret vi bærer på, eller flå det for å ta skinnet. Noen ganger er det nok å bære.

Akkurat som med folk. Noen ganger er folk rundt oss ikke til noen ting. De bare er der. Og kanskje trenger de noe annet enn at vi er ute etter å finne hvilken nytte de gjør. Kanskje er de ikke til åpenbar nytte akkurat den dagen. Kanskje de bare er der for at vi skal bære dem, og kjenne at det er slitsomt å bære rundt på andre. Men vi gjør det likevel. Fordi vi er folk, og fordi vi bryr oss. Og alle som får oss til å bære og kjenne at vi fortsatt er medmennesker dypt inne, er viktige og til nytte. De gjør at vi kjenner at vi lever og er sterke. Og de viser at vi fortsatt har verdigheten i behold....
.

tirsdag 2. november 2010

021110: Musefangerdame

.


- Herregud, sier dagens dame, her bærer man kattemat hjem fra butikken, til to utakknemlige beist som ikke en gang gidder å fange mus til takk. Det vil si, mus fanger de, men ikke inne. Inne ligger de foran ovnen og sover, når de da ikke spiser maten damen har kjøpt til dem.

Like sikkert som at løvet faller fra trærne, er det at minst en musefamilie trekker inn i damens hus i november. Og her snakker vi ikke kjernefamilie, her er det dine barn, mine barn og våre barn, og slektsbånd som går på kryss og tvers. Damen er sikker på at noen er både bestemor, tante og kusine til de samme individene.

Like sikkert som at løvet faller fra trærne, er det at kattene går inn i en dvaleliknende tilstand, der spising og soving er de viktigste aktivitetene. Jakt ser ut til å være en uteaktivitet som fortrinnsvis bedrives om sommeren.

Eller kanskje de bare er forvirra, kattene, etter å ha levd med gnagere av ulik art som har vært en slags familiemedlemmer, med egne bur og egne hjul å løpe i.

I alle fall, hvis damen skal bli kvitt musene, må hun fange dem selv. De som kommer i kjøkkenskuffen for å hente saltpølse, blir møtt av den skumle fella, mens de som løper i vegger og tak får være i fred. Damen skal i alle fall ikke inn i kriker og kroker i veggene. Og ingenting tyder på at kattene skal det heller....
.

mandag 1. november 2010

011110: Dagens dame mater fuglene

.


- Det er november, sier dagens dame, og om jeg synes det er kaldt ute, er jeg i alle fall i den situasjonen at jeg kan velge om jeg vil være ute eller ikke. Jeg kan sitte under et teppe og lese bok om jeg vil, og jeg trenger i alle fall ikke å være ute om natta.

Dagens dame tenker på småfuglene. De kan ikke velge. Uansett vær- og føreforhold må de være ute. Og det at det sikkert er kjempegøy å kunne fly, oppveier ikke det at de må bruke så mye tid på å finne mat i kulda. Dagens dame tenker at det er på tide å starte småfuglmatingen. Mange er sikkert flinkere enn damen, og har startet for lenge siden. Selv synes hun deter greit å ha 1. november som startdato, da er det lett å huske på å kjøpe fuglefrø og meiseboller.

Og om ganske få dager kan både damen og katten hennes sitte og se ut vinduet på de som koser seg med fuglematen. Det får vinteren til å gå litt fortere, både for damer og vintertriste katter.
.