220312: Dame med kaktus

.

- Det er mange jeg kunne tenke meg å gi en kaktus til, sier dagens dame, hun bærer rundt på et velvoksent eksemplar av arten.

Og nei, denne kaktusen skal hun ikke gi til en venn som trenger en plante som klarer seg med minimalt stell, sånne kaktuser er snille vennskapsgaver, og det er ikke det damen har å by på i dag. I dag skal hun gi bort en sinna-kaktus.

- Jeg kunne gitt den til han som stod på biblioteket og kjefta på ungen sin, på en skikkelig ydmykende måte, sier hun, han hadde trengt en plante som kunne ta igjen.

- Eller jeg kunne gitt de som benytter en hver anledning til å sparke nedover, på de som ikke alltid har tatt de rette valgene i livet, og som ikke alltid fikser livet og hverdagene så lett, fortsetter hun, men hun bestemmer seg for at kaktusen denne gangen skal gå til en person, og at gruppen av sparkere skal hun ta igjen med på annen måte.

Hun funderer lenge over hvem som skal få kaktusen. Så vet hun det, og tenker at det egentlig har vært opplagt hele tida. Hun vet om en justisminister som godt kan fortjene en kaktus. Når verken ord eller saklige argumenter når fram, skader det ikke å prøve med kaktus.

- Og når hun stikker seg og ser at det renner blod i henne også, klarer hun kanskje å huske på at hun er et ekte menneske, hun også, med puls og pust, sier damen, og alle vet at ekte mennesker har både lov til å føle noe og til å forandre mening....
.