311012: Dagens dame tigger

.

- Jeg vil også ha godteri, sier dagens dame.

Hun lurer på om hun skal ta med seg spannet sitt og gå ut å tigge i dag.

- Jeg er ikke sikker på om jeg får noe, sier damen, eller om de jeg ringer på hos, synes jeg er for stor til sånne aktiviteter.

Hun tenker seg litt om, så kommer hun på at hun ikke trenger å ringe på hos noen. Hun kan bare stoppe ungene som allerede har vært hos noen, og få godteri av dem.

- Når jeg hopper fram fra buskene og sier "knask eller knep", tenker jeg de fleste velger knask, sier damen, og synes hun har kommet fram til en god løsning.

- Så altså, i dag skal jeg ut og tigge godteri, og skremme unger, avslutter hun.
.

301012: Dagens dame varmer huset sitt

.

- Det er vinter, sier damen, og kulda setter seg i veggene.

Kalde vegger gir kalde damer, og kalde damer er sure. Derfor tenker damen at det er på tide å varme veggene.

- Både hus og damer må få på segvintertøyet, sier damen, og pakker seg inn så godt hun kan.

Hun tenker at om huset hadde vært menneske, ville hun tatt et digert skjerf rundt det, og en lue, for at det skulle holde godt på varmen.

Men siden huset nå en gang er et hus, fyrer hun i stedet. For damer, katter og litt for kråker...
.

291012: Dame med gresskar

.

- Det er litt rart, sier dagens dame,
- Å gå i butikken å kjøpe mat som bare skal kastes.

Hun tenker på alle gresskarene som ligger i frukt- og grøntdiskene i matbutikkene.

Og hun lurer på hvor mange som egentlig har smakt gresskar.

- Altså, sier damen, jeg er ikke motstander av å lage matskulpturer. Jeg er bare tilhenger av gresskaret. På alle måter. Også i gryta.
.

281012: Dagens dame lurer på hva hun skal ha til middag

.

- Hva i all verden skal jeg ha til middag?, lurer dagens dame. Hun kikker i kjøleskap og fryseboks, og aner ikke hva hun skal ha til middag.

Ikke fordi det er tomt der, det er ikke derfor hun lurer.
Hun klarer bare ikke å velge.

- Jeg lurer på om det er gårsdagen som har satt med i en tilstand av beslutningsvegring, tenker hun.

I går var hun ute og spiste og hadde en heller fuktig kveld på byen. I dag straffes hun med beslutningsvegring, og en irriterende lyst på hentemat.

- Kroppen min roper på gatekjøkkenmat, sier damen, mens hodet sier nei, nei.

Så gjenstår det å se hva som vinner, fisken i kjøleskapet eller pølsa på bensinstasjonen.

Hunden byr seg ikke om damens dilemma. Den vet hva den får i skåla. Og i motsetning til damen, er den fornøyd med å spise det samme hver eneste dag, selv om den også gjerne tar en pølsebit på bensinstasjonen. I tillegg.
.

271012: Dame med bass

.

- Nei, sier dagens dame, jeg spiller ikke i band. Jeg spiller ikke på noe instrument, og det er nok bra for de som bor i nærheten av meg.

Men selv om hun ikke spiller bass selv, hender det hun får lov til å bære en, og det skal hun i dag.

Og heldigvis for damen, har hun andre strenger å spille på....
.

261012: Dagens dame vasker

.

- Herregud, sier dagens dame, hvordan i all verden kan det samle seg så mange ting som må vaskes, hver dag, hele tiden?

På sin egen måte er damen tvangsvasker. Men mens andre tvangsvaskere vasker hver dag, og noen flere ganger om dagen, fordi de må, er damens tvangsvasking av en litt annen type.

Hun vasker ikke før det er tvingende nødvendig...
.

251012: Dame med pai

.

- Jeg skulle ønske noen bestemte hva jeg skulle ha til middag, sier dagens dame.
De som kjenner damen, vet at det selvfølgelig er feil. Hun tror at hun ønsker at noen skulle bestemme, men i virkeligheten hater hun å bli bestemt over, og hadde garantert boikottet et hvert forsøk på middagsdiktatur.

Men altså, damen som tror hun ønsker å bli bestemt over, kunne tenke seg en ordning der man f.eks krysset av på en liste over antall husstandsmedlemmer, hva man ikke spiser, og hvor mange ganger i uka man ville ha fisk og kjøtt. Og at man selvfølgelig har meatfree monday. Ja, og så måtte det stå hvor lang tid man ville bruke på å lage mat.

- Så kunne vi kommet i butikken og hentet ferdige poser, sier damen.
- Og i dag skulle det vært ingredienser til pai i min pose.

Så tenker hun seg om, og innser det alle andre vet, at hadde det vært sånn, hadde hun ikke spist pai. I hvert fall ikke i dag.

- OK, sier damen, men ideen er fortsatt god. At jeg ikke liker å bli bestemt over, forandrer ikke på det. Og paien kunne jeg bare spist i morgen i stedet.
.

241012: Dame med kattunge

.

Noen dager er det eneste man vil ha et bløtt, lite dyr å klappe på.
.

231012: Dame med solbær

.

- Jada, sier dagens dame, jeg er sørgelig klar over at det ikke er solbær ute akkurat nå. Her jeg er, er det verken sol eller bær.

Men inne, på damens kjøkkenbenk, er det solbær. De ble plukket i sommer, og syltet ned og lagt på glass. Og nå står det der, på kjøkkenbenken, et lite glass, stappfullt av sommer.

221012: Dame med pyntekål

.

- Jeg er dårlig på pynting, sier dagens dame, det er sikkert derfor jeg ikke helt skjønner det med pyntekål... Altså, hvorfor noen tar en kålplante, som er spiselig og nyttig, og foredler den så den bare blir til pynt...

Nå er ikke damen helt sikker på at det er det som har skjedd. Det kan jo hende at naturen er full av vill pyntekål, og at damen bare ikke har lagt merke til deg. Men hvis, hvis den er foredlet for å bare være pen, synes damen det er litt merkelig.

Og hun tenker at neste gang hun er i matbutikken, skal hun klappe litt ekstra på kålhodene, og hviske veldig stille til dem:
- Dere er bra nok, som dere er!
.

211012: Dagens dame er trygg

.

- OK, sier dagens dame, det hender at jeg klager. Ganske ofte, faktisk.
- Det hender at jeg irriterer meg over dumme politikere og teite regler, ganske ofte skulle jeg ønske at ting var annerledes. Men trygg, det er jeg.

Skulle damen en gang komme i fengsel, er hun trygg på at hun får en dom først. Hun kan høyt og tydelig si og skrive hva hun mener. Riktignok kan det føre til ubehagligheter, men farlig er det neppe.

- Og når jeg flykter, gjør jeg det av feighet, sier damen,
- Fordi noe jeg har gjort gjør at jeg ikke orker å møte konsekvensene. Oftest flykter jeg fra meg selv og ting jeg har inni meg.

Hun tenker på alle de som ikke har det sånn. På de tusenvis av menneskene rundt i verden som sitter fengslet uten lov og dom. Fordi de mener noe feil, eller fordi de er født annerledes enn det samfunnet vil at de skal være.

Selv sitter damen hjemme hos seg selv. Hun kan ringe hvem hun vil, og være sammen med de hun er glad i.

I dag venter hun. Hun venter på bøssebæreren som frivillig bruker en søndag for å samle inn penger til TV-aksjonen. Hun har bidraget sitt klart, sånn at hun, den trygge damen, på sin måte kan være med på å stå opp mot urett.
.

201012: Dame med ketchup

.

- Hvis jeg var eneveldig hersker, hadde ketchup vært forbudt, sier dagens dame.

Så tenker hun seg litt om, og modererer seg.

- Ikke forbudt, men rasjonert, sier hun.

Hun grøsser når hun tenker på alle de gode smakene som drukner i ketchup. Og hun tenker at i noen sammenhenger er det kanskje greit med smakspoliti. Eller, siden hun jo ikke tror på tvang, smaksveiledning.

- Nå er det ingen fare for at jeg blir eneveldig hersker, sier damen,
- Og godt er det. Hadde jeg bodd i det landet der en som meg var hersker, hadde jeg sikkert gjort alt for å styrte med. Kanskje det ville ført til Ketchuprevolusjonen...
Der ingen var bevæpna med grovere skyts enn tomater, og blod av ketchup var det eneste som farga bakken rød...
.

191012: Med varm te og varm katt

.

- Jeg liker ikke høsten, sier dagens dame.
- Det vil si, jeg liker å se på den. Jeg liker bare ikke å være ute, omgitt av høst på alle kanter.

Selv om hun ikke liker høsten, liker hun noen av tingene som følger med. Hun liker at katten går fra å være utekatt til å bli fangkatt igjen. Hun liker å sitte med en kopp te i høstmørket, og egentlig ikke gjøre så mye mer enn akkurat det.

Hun liker at det definitivt er for sent å gjøre alle de tingene hun hadde tenkt å gjøre i hagen, deadline for hagearbeidet er over for i år, prosjektene må vente til neste år, uten at damen trenger å stresse for å rekke noe.

Og hun liker at katten har blitt innekatt. Og selv tenker hun at hun skal være innedame en stund.
.

181012: Dame med sydvet

.

- Jeg pleier ikke å være enig med de som sier at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, sier dagens dame,
- Jeg synes det finnes både dårlige klær og dårlig vær.

Det regner, og damen har ikke så veldig lyst til å gå ut. Det er flere hjemme hos damen som vil være inne. Hunden, for eksempel. Den vil ikke ut i det dårlige været. Den liker ikke å bli våt på pels og poter, og den har ikke klær som gjør været underordnet.

- Ut må vi, sier damen.

Hun tar på seg sydvest, og later som om det blir lettere av den grunn. Hun slipper i alle fall å bli våt på sin egen pels.

Men lett blir det ikke. Det er faktisk ganske tungt, å bære en motvillig hund på tur i regnet.
.

171012: Dame med fullt håndkleskap

.

- Altså, sier dagens dame, det skjer mange forandringer i et hus når barna flytter hjemmefra.

Joda, det blir mer stille, og man må venne seg til å lage mindre mat. Man får bestemme over fjernkontrollen, og ingen legger tomemballasjen tilbake i fryseboksen etter å ha forsynt seg med det som skulle blitt middag.

- Vaskemaskinen får et nytt liv, fra å være overarbeidet, til å kunne ha hele fridager innimellom, sier damen, det er sikkert bra for den.

Men det er i håndkleskapet den største endringen foregår. Fra å være tomt bestandig, er det smekk fullt. Ingen løse håndklær ligger og slenger. Ikke er skittentøyskurven full av dem, heller. De ligger pent oppå hverandre, med tellekant, og sortert etter farge.

- Mulig det er kjedelig å være håndkle i et hjem uten barn, sier dagens dame, de får ikke lufta seg så ofte som før. Men vaskemaskinen er i alle fall fornøyd.
.

161012: Dame med kodelås

.

- Altså, det hjelper ikke å sette kodelås på noe, hvis man ikke husker koden, sier dagens dame.

- Joda, tingene blir der de er, de blir ikke borte. Men det er ikke akkurat lett å gjøre noe med dem når de er innelåst og bortgjemt.

Hun tenker at sånn er det med folk, også. Det er ikke alltid lett å finne ut hva som er inni hodene, når det er låst, og man ikke kjenner koden.

- Da må det lirkes og lures og gjettes, sier damen.
- Og er man heldig, finner man svaret til slutt. Og kanskje det ligger en liten, bortgjemt skatt, langt der inne.
.

151012: Dagens dame fryser

.

- Jeg er høstkald, sier dagens dame,
- Jeg fryser både utenpå og inni.

Hun er ikke klar for den kalde tida. I år ble sommeren for kort, og hun er i alle fall ikke klar for at høsten skal gå over i vinter. Ikke riktig enda.

Men hun er kald. Utenpå og inni. Og hun vet at når kulda setter seg i damekropper utpå høsten, blir den der ofte fram til våren.

- Jeg må varme meg, sier hun, og setter temperaturen på ovnen litt høyere.
Og hun finner fram en chili som skal bli en del av dagens middag.
Da blir hun varmere inni, også...
.

141012: Dame på tur

.

- Den som vil ut om dagen, må kle seg godt, sier dagens dame, enten det er folk eller fe.

OK, kanskje ikke akkurat fe. Fe kan være så nakne de bare vil. Damen skal i alle fall ikke strikke feklær.

En hundegenser, derimot, det er en overkommelig strikkeoppgave for en flink dame.

Dagens dame tenker at det er innmari godt at hun slipper det. Ikke er hun særlig flink til å strikke, og ikke ha hun hund.

Men folk, det er hun. Så hn kler seg godt, og går ut i verden.
.

131012: Dame med kake

.

- Jada, sier damen, jeg vet at jeg pleier å tulle med dem, muffinsa som er så fine på det at de må ha ekstra høy topp og kalle seg for cupcakes. Det er bare det at jeg fikk så innmari lyst på en....

- Men jeg skal nok lære den, fortsetter hun,
- Jeg skal sette den på plass, og vise den at ingenting varer evig. I alle fall ikke en pen kake....
.

121012: Dame med toalettmappe

.

- Jeg pakker lett, sier dagens dame, jeg skal nesten ikke være borte.

Damen har med seg en bitteliten koffert og en bitteliten toalettmappe. Hun skal nemlig på en bitteliten reise.

- OK, sier damen, jeg vet at det finnes de som ikke tror at damer kan pakke i små kofferter og små toalettmapper. Men altså, kors på halsen, og ti kniver i hjertet: vi finnes, selv om vi er sjeldne.

I kofferten har damen med det aller nødvendigste. Ja, pluss en topp ekstra. Bare sånn i tilfelle hun skulle komme til å søle kaffe. Og enda en ekstra, i tilfelle hun hun ombestemmer seg og vil ha på seg noe annet.

Og når hun tenker seg om, vet hun ikke sikkert hvilke sko hun vil ha på.
Men hun pakker lett. I en bitteliten koffert og en bag...
.

111012: Dame med tallerken

.

- Ser det litt stusslig ut?, spør dagens dame, hun bærer en tallerken.

Det ser i alle fall ikke ut som middag for en hel dame.

Dagens dame tenker på alle de damene som aldri blir helt mette, fordi de alltid strever med maten. I en verden der mange sulter, blir vi overøst med råd om hva vi skal spise, og ikke akkurat råd av den typen som sikrer en fornuftig matvareproduksjon.

Nei, rådene skal sikre lykke og glede, ungdom og helse, i all evighet.

- Jeg vil gjerne være lykkelig og glad, sier damen,
- Men jeg vil at grisene skal være det også. Og så vil jeg at vi skal dele på det vi har. Og jeg vil være mett. Og den dagen en av de store avisene fokuserer på akkurat det på forsida, da skal jeg også kjøpe en løssalgsavis, lover damen. På tro og ære.
.

101012: Dagens dame maler over

.

- Jeg maler ikke nytt, sier dagens dame, jeg maler gammelt.

Hun snakker ikke om de gamle veggene i huset sitt, som godt kunne trenge en ny farge. Ikke holder hun på å gjøre gamle møbler nye og spennende, heller.

Det er helt andre ting hun maler over. Lerreter som en gang var nye og fine, som hun har dekket med historier som likevel ikke ble noe. Ting hun har strevet med lenge, og ikke fått på plass, det maler hun over.

- Nei, sier hun, lerreter blir ikke nye igjen.
- Akkurat som livet selv, er sporene der. Sporene av bildene som ikke ble noe av, eller de som ble for dystre. Hakk og arr etter tidligere penselstrøk, de er der fortsatt. Men lerretene blir nye på den måten at det går an å begynne på nytt, og skape nye bilder.

Sporene av det gamle er der, men med nye tanker og nye farger oppstår nye bilder.

På lerretet. og i livet.
.

091012: Dagens dame fyrer i ovnen

.

- Nå nærmer den seg, den kalde tida, som mange påstår er fin, sier dagens dame.

Selv finner hun ikke så mye fint i det å fryse, hvis en ikke ser bort fra at det også er tida for en stor kopp te, teppe, bok, og en varm katt, alt sammen samlet rundt en dame godt plassert i en sofa.

- Nei, sier damen, jeg vil heller ha det varmt.

Det er på tide å puste liv i de gamle glørne igjen, og kjenne varmen fra det som tidligere var et stort tre i skogen.

Damen bærer ved, og puster liv i flammene. Og tenker at hun klarer vel denne vinteren, også...
.

081012: Dame med rød telefon

.

Dagens dame bærer en rød telefon. Det er ikke så ofte hun gjør det, det er nesten ingen som ringer på den røde telefonen mer, den som sitter fast i veggen.

Vanligvis bærer damen rundt på en svart telefon, en som nesten er som en veske. Der har hun avtalene sine, handlelista, og oppskriften på det hun skal ha til middag. Den er litt rotete, telefonen, men ikke mer rotete enn en veske. Det ser ikke så dumt ut når hun snakker til den heller, i alle fall ikke så dumt som om hun hadde putta hodet ned i veska og snakka.

Den røde telefonen står der fortsatt, selv om nesten ingen bruker den mer. Og damen tenker at der skal den få stå. Den kan stå der og minne om at det ikke er lenge siden gamle dager, da telefonene var røde, og var festet til veggen med ledninger like krøllete som grisehaler.
.

071012: Dame med dryppende kran

.

Det drypper fra krana. Det er bare en irriterende dråpe av gangen som faller sakte ned i vasken, men det er nok til at damen blir ukonsentrert og litt sur.

- OK, sier hun, en dråpe er ikke mye, det er til å leve med. Men når de andre dråpene står i kø bak, og bare venter på å falle ned og lage dryppelyd, da blir det mye til slutt.

Damen tenker på alle de som av og til snakker om en dråpe i havet, og legger til at havet består av dråper. Sånt snakk pleier også å irritere henne. Det er orddråper som setter seg fast inne i hodet.

Men nå er det ikke orddråper som irriterer. Det er ekte vanndråper. Som sakte drypper ned i damens vask. Og som oppfører seg som om de har planer om å lage et hav der...
.

061012: Museskritt i taket

.

- Det er lyden av høst, sier dagens dame.
Hun hører små, løpende skritt over hodet sitt, og vet at det er på tide å finne fram fellene.

- Jeg liker ikke å plage dyr, sier dagens dame, så jeg prøver med en vennlig advarsel først.
Hun forteller musene at her bor det både katter og folk som ikke vil ha dem her. Eller, kattene vil gjerne ha dem, og ta dem, men damen synes det er slitsomt å høre på løpingen, og ekkelt å finne muselort på kjøkkenet. Av erfaring vet hun at musene ikke hører på det damer sier, og fortsetter den nattlige aktiviteten sin, så hun finner fram fellene, og gjør dem klare.

- Jeg gir dere en dag på å forsvinne, sier damen, men så kommer fellene fram.

Musene bryr seg ikke det minste. Damen hører de små raske skrittene over hodet sitt, og tenker at der løper det noen som nok ikke får feire jul igjen...
.

051012: Dame med brennevin

.

- Noen ganger må det brennevin til, sier dagens dame.

Og mer har hun ikke å si om den saken. Ikke i dag, i alle fall.
Og nesten helt sikkert ikke i morra....
.

041012: Dame med katt og rose

.

- Jeg har en katt å klappe på og en rose å lukte på, sier dagens dame, og slår fast at dette er en god dag.

Og hun tenker at gode dager ikke alltid krever mye utstyr, og gratis er de, også.

- Nå skal jeg finne en god bok, også, sier hun, og gjøre en god høstdag enda bedre...
.

031012: med hjertet i hånda, og hånda på hjertet

.

Dagens dame bærer et hjerte. Hun bærer ikke et liksom-hjerte, et sånt som er symbol for kjærlighet og element i innredning og interiør i huset.

Nei, hun bærer et ekte hjerte, det livsviktige organet som er et element i innredning og interiør inne i damekropper.

- Det må passes på, sier damen, selv om det er sterkt, har det en grense for hva det tåler, det også.

- Og hallo, husk at det å lytte til hjertet, ikke bare har med kjærester og sånt å gjøre. Det handler om livet, rett og slett, fortsetter hun.

Og hun tenker at i dag løfter hun pekefingeren, og ber alle tenke litt på hjerter i dag. De levende bankende, kvinnehjertene. Siden de ikke alltid oppfører seg som de bør, er det viktig å vite noe om dem.

- Fem minutter, sier damen, bruk fem minutter til å lese om de vanskelige kvinnehjertene.

Akkurat det oppfordrer hun alle til. Med hånda på hjertet.
.

021012: Dame med kaktus

.

- Noen damer er som kaktuser, sier dagens dame.
Det er ikke vondt ment når hun sier det. Hun liker kaktuser.

Hun tenker på kaktusdamene, de nøysomme, som ikke krever mye stell, men klarer seg bare de får litt næring av og til.

Og vel kan de stikke, og det er ikke akkurat hyggelig å bli stukket av en kaktusdame, men at de sier i fra når noen kommer for nær, det liker damen, også.

- De ser kanskje kjedelige ut, kaktusdamene, sier damen, men er man heldig får man se dem blomstre. Og vakrere syn er vanskelig å finne!
.

011012: Oktoberdame

.

- Jeg er på parti med elgen, sier månedens dame. Hun synes gevir mot gevær høres ut som en urettferdig kamp. Og så er hun nok litt redd for jegere, damen, siden det hvert år er å lese om skadeskutte kuer, menn og folkevogner.
- OK, fortsetter hun, så er jeg litt på parti med jegeren også. Noe annet ville vært hyklersk, for damen liker kjøtt, og hun skjønner at elgstammen må beskattes. Så altså: hun er på parti med elgene, og med snille jegere som er gode til å skyte.

Damen er litt på parti med høsten, også. Hun liker fargene på trærne, og hun liker lyden som kommer når hun løfter foten etter å ha sunket litt langt ned i den bløte skogbunnen. Noen ganger er hun litt for seint ute, da står støvelen igjen, og noen ganger har hun gummistøvel med hull i. Det liker hun ikke så godt.

Damen liker å se løv som klamrer seg til asfalten for ikke å blåses bort, og hun liker å se løv som blåses bort i minitornadoer. Noen ganger liker damen å gå i regn, og kjenne at det renner små bekker nedover ryggen hennes. Særlig når hun er på vei hjem liker hun det, å vente på det som kommer etter regnet: det tørre, varme, lyse. Inne.

Denne damen er tidligere publisert i damekalenderen 2011.
.