Dagens dame øver og øver. Den må øve mye, den som skal bli god til å spille et instrument, og særlig den som skal bli god til å spille fiolin. Og den som skal bli god til å spille fiolin, må ha støttende omgivelser - det vet jeg.
Søstra mi hadde en kort periode i livet da hun hadde lyst til å spille fiolin. Kattene rømte ut når de så fiolinkassa, og vi søsken prøvde å gjemme oss, vi også. Hun spilte på fiolinen en veldig kort periode, før hun fant ut at hun heller ville spille munnharpe.
Dagens dame har trosset katter og bikkjer og familie, og blitt riktig god på instrumentet sitt - hun er en spilledame god som bare det, fordi hun har øvd. Så god er hun at verken katt, hund eller familien ellers rømmer når de ser fiolinkassa.
Og dagens dame er tøff, stolt og sta, man må være sta for å bli god til noe. Hun spiller ikke på noen måte andrefiolin, selv ikke når hun gjør det.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar