170509: 17. mai damen

.


Det er ikke sånn at man må gjøre så veldig mye ut av syttende mai. Man trenger ikke å se et barnetog, men trenger ikke å gå på tivoli. Man trenger ikke å spise is. Eller jo, det med isen trenger man kanskje. Når barna er over barnetogalder trenger man ikke å bevege seg inn i menneskemengder denne dagen, man trenger ikke å stå i en eneste kø, man trenger ikke å høre et eneste korps....

Man trenger ikke å gjøre så mye ut av dagen. Men man kan. Mens jeg velger den stille varianten i år, velger dagens dame full pakke. Hun feirer nasjonaldagen med litt for trange sko, og litt for mye is. Hun ser alle de tog som er å se, og hun roper begeistret hurra hver gang hun se noen hun kjenner. Og hvis hun ikke ser noen hun kjenner, roper hun hurra til en som ser hyggelig ut. (Og syttende mai er full av mennesker som ser hyggelige ut)

Dagens dame feirer grunnlov og frihet, hun elsker flagg og store 17. mai-sløyfer, og hun fryder seg over hvert eneste korps som går forbi. Selv juniorkorpsene ser hun på med glede. Hun feirer 17.-mai og at Norge vant Melodi Grand Prix, og at Norge tok VM-sølv i kjelkehockey, og hun feirer fra morgen til kveld, i kø, ute i menneskemengden. Hun ser på bunader og andre folkedrakter, og hun tenker at selv om 17. mai er masete og man står i kø, er det flott med alle menneskene som har pynta seg i drakter som betyr noe for dem, eller noe annet de synes er fint, og folk er glade i ansiktene sine, og dagen er for alle, det ser hun når hun ser rundt seg.

Og hun tenker at dette er en god dag, og hun tenker at hun skal la den vare lenge, for hun vet at siden skoene er i trangeste laget og hun roper hurra til halsen er sår og hes, vil dagen i morgen ikke være så veldig god....
.