Dagens dame bærer en fisk. Hun har fisket den selv, og i utgangspunktet kunne hun tenke seg å spise den. Det er bare det at der hun bor, er fjorden så full av tungmetaller og annet industriavfall at hun ikke er sikker på om det er lurt. Fisk som er tatt innenfor et bestemt område skal man ikke spise, har det stått i avisa.
Damens fisk er fanga utenfor den usynlige streken, men hun føler seg ikke helt trygg. Hvordan skal hun kunne vite at fisken er født og oppvokst der hun traff den? Den kan jo ha bodd størstedelen av livet lenger inne fjorden for det hun vet. Hallo - den kan jo svømme, og hva er svømmingen til om ikke til å komme seg rundt?
Dagens dame er glad for fisken, likevel. Hun er glad for at det fortsatt finnes levende vesener i fjorden, selv om de sikkert ikke har verdens beste arveanlegg, og selv om de nok har leverproblemer, de fleste. Hun håper at noen vil gjøre noe med fjorden fort, og at fiskene og andre levende ting i havet vil få det bedre. Det er lett å glemme de vi ikke ser, enten det er snakk om folk eller dyr.
Men dagens dame tenker at det snart er valg, og hun tenker at hun skal spørre politikerne litt om fisk - hun tror nemlig at de som tenker på fiskene, selv om de er under vann og ikke synlige hele tida, også tenker på mennesker. "I år stemmer jeg på fiskene", tenker dagens dame, "og lufta og blomstene." Og hun håper at en blomstrete valgliste kommer til å lyse opp blant alle de grå.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar