Dagens dame går fort. I armene har hun en hummer. Egentlig pleide hun å like skalldyr, hun klarer bare ikke å høre dødskampen i kjelen, små klør som skraper desperat for å slippe ut. Derfor går hun fort. Med en hummer i armene.
OK - han er litt varm og rød i toppen, det nye dyret hennes, men med litt omsorg og kjærlighet er hun nesten sikker på at han vil komme seg. Hun, derimot, er nok utestengt fra selskapet hun var i til evig tid, etter at hun befridde noe av maten. OK - man gjør ikke sånt, hun orket bare ikke lydene.
Hun skal hjem til seg selv, med dyret sitt, som skal få ta seg et kaldt bad. Selv skal hun spise en brødskive med syltetøy. Og hun tenker at bærene i alle fall ikke klorer på veggene i syltetøyglasset....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar