Hun ser kanskje brutal ut, dagens dame, der hun står med en klubbe i hånda, klar til å overfalle et forsvarsløst rådyr. I virkeligheten er hun snill, hun slår ikke for å skade rådyret fysisk, og siden rådyret ikke er ekte lar det seg vanskelig gjøre. Hun slår for å skade virkelige rådyr psykisk, det er kanskje ikke særlig snilt, det heller, men de blør i alle fall ikke av det.
Hun håper at hun kan skremme dem til å gå utenom hagen hennes, bare. Ikke for at hun ikke er villig til å dele plantene sine med de, for det er hun, hun har stor hage og nok blomster til flere enn seg selv. Nei, hun orker ikke å høre på rådyrbråket om natta. Det høres ut som om voksne menn står og spyr i hagen hennes når de sette i gang. At det kan komme sånne lyder ut av søte rådyr er nesten like utrolig som de kjemperapene som kommer ut av små rosa bebier.
Så altså - hun prøver å skremme rådyra til å gå utenom. I alle fall om natta. Så kan de heller komme og få en ekstra blomst å spise når det blir morgen.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar