Dagens dame er i butikken. I den ene hånda her hun søt chilisaus, i den andre har hun telefonen sin. Du har helt sikkert møtt henne før. Det er hun som står i hylla like ved deg og lurer på om hun skal velge sjokoladepudding eller karamellpudding. Hun snakker høyt, og lurer på både det ene og det andre - når man hører henne snakke, virker det som om hun har null oversikt over hva hun har i skapet sitt hjemme. Hun snakker litt for høyt til at man kan unngå å høre henne, og om man ikke ser at hun holder en telefon, kan hun lett virke som en noe forstyrret dame som snakker med seg selv.
Når hun er ferdig med handlelista, kan hun godt finne på å fortelle litt om sykdommene sine, eller noen andres sykdommer, for den saks skyld, litt for høyt og litt for lenge. Det er mulig at hun tror at den unevnelige sykdommen hun har pådratt seg er en hemmelighet, i virkeligheten vet hele Rema 1000 hvor hun klør, hvem hun fikk det av, og hva slags medisiner hun tar.
Du har møtte henne før, dagens dame, de fleste av oss har møtt henne - i butikken, på toget eller i dokø. Og vi vet mye om henne, mer enn vi egentlig ville vite.
Neste gang du ser, eller hører, dagens dame i butikken, kan du jo se deg ekstra nøye rundt. Kanskje du ser en dame som står og leser ingredienslista på alle suppeposene i hylla ved siden av, mens ørene formelig vokser for å få med seg hvert eneste ord som blir sagt. Det er kanskje meg. Og kanskje kommer historien om damen med den unevnelige kløen her, i tegnebloggen.
Hun kommer aldri til å oppdage akkurat det, hvis dagens dame skulle lese dette, vil hun aldri koble det til seg selv: hun har jo bare fortalt det til en god venninne - og hele Rema 1000.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar