191010: Dagens dame sprer gørra si

.

- Hvis jeg har lyst til å fortelle deg at du er dum og talentløs, og at du ikke skjønner noenting, så kan jeg vel det, sier dagens dame, vi har jo ytringsfrihet, ikke sant?
- Jeg kan jo mene hva jeg vil, fortsetter hun, og jeg mener at du burde slutte med det du holder på med, du klarer jo ingenting, herregud, at du fortsetter med noe som er så stygt, det skjønner ikke jeg.

Selv tenker dagens dame at hun er klok og flink og at hun kan fortsette å spre gørra si så mye hun vil, for det er jo ytringsfrihet. Og hva så at hun mangler litt tekstkompetanse og ikke helt forstår når en dame blir sjenert av nakenhunder og når en hund blir det, hva så? Alle kan jo ikke forstå alt heller.

Og hva så at hun er anonym? Det trenger jo ikke å bety at hun har sjøltillit mindre enn en slapp penis som drømmer om bedre dager. Det kan jo hende at hun liker å være hemmelighetsfull, og at hun synes det er best å verne om identiteten sin, sånn at ingen kan ta igjen med henne. Og herregud, at hun sprer rundt seg med gørr, trenger jo ikke å bety at hun alltid lugger den minste ungen i sandkassa, heller.

Så sitter hun der, dagens dame, og kritiserer andre, dag ut og dag inn. Hun bruker ytringsfriheten sin i andres sandkasse, uten å la noen komme inn i sin egen gård. Uten å tenke over at den anonymes ytringsfrihet bare blir akseptert fordi noen andre tillater det. Og uten å tenke over at den som tråkker i andres sandkasser etterlater seg tydelige fotspor....
.