Dagens dame har vokst opp med uttrykket "Du store alpakka", noe som gjorde at hun lenge svevet i den villfarelsen at alpakkaer er skikkelig store dyr. Nå vet dagens dame fra før av at alpakkaen er den lille kusina til lamaen det har tross alt blitt leiet rundt på lamaer før i denne bloggen.
Stor eller ikke stor: damen går rundt med en alpakka, en bitteliten bebialpakka. Hun skal nemlig strikke verdens mykeste skjerf, og da må det bebigarn til. Og det er der den lille vennen hennes kommer inn i bildet.
Nå er jo dagens dame også av den typen som lett kan bli sulten av å se på små, søte dyr. Men ikke denne gangen. Når hun ser på den lille alpakkabebien, er det å spise det siste damen tenker på. Hun tenker at hun skal klappe litt på dyret, og strikke av den, men spise den skal hun ikke. Det lover hun.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar