050511: Løvetanndame

.

- Er den ikke flott?, spør dagens dame. Hun har plukket en løvetann. Så lysende og gul er den, at det er som å bære en liten sol.

Dagens dame liker løvetann. OK, hun napper den bort fra bedene sine, i alle fall har hun ambisjoner om å gjøre det, men det betyr ikke at hun ikke liker den. Hun bare gir den litt motstand.

- Løvetannen er den tøffeste blomsten jeg vet, sier damen. Den gir seg aldri. Den kjemper seg opp i sprekker i asfalten, og slår du den ned, kommer den bare opp igjen, med kortere og kortere stilker, til de er så korte at gressklipperen bare kjører over den.

Uansett hvor mye juling den får, reiser den seg opp igjen, og tvilholder på retten til å være hvor den vil, og til å være lysende gul der noen har bestemt at det ikke passer. Og den sender frøene sine ut med fallskjerm, for virkelig å spre seg.

- Jeg liker løvetannen, sier damen, den gir seg ikke, men går på på nytt og på nytt. Akkurat som løvetannfolk, som reiser seg opp igjen, selv om noen prøver å kue dem. Når noen sier at de ikke passer, gir de seg ikke, men står der, lysende og gule, godt synlige. Riktignok får både blomster og mennesker som møter mye motstand kortere stilk, men hodene er like lysende og flotte, og jeg er sikker på at røttene er godt planta i bakken.

- Vi gir oss ikke, sier de, både blomster og folk, og det, sier damen, det skal vi være inderlig glade for.
.