Dagens dame bærer en hakkespett. Hun har ikke for vane å bære rundt på fugler, siden hun egentlig er litt redd for dem, og hakkespetten mer enn andre, siden nebbet er veldig spisst, og sikkert vondt å få i panna.
Likevel, hun trosser redselen, og bærer hakkespetten rundt.
- Jeg gir den en dag spekket med gode saker og morsomme opplevelser, sier damen, og håper at en lang og slitsom dag vil føre til at han sover litt lenger.
Hakkespetten våkner tidlig, og som bygningsarbeidere flest, er det ikke lydløs virksomhet han driver med. Han hakker og hakker, time ut og time inn. Oftest sitter han i trærne og hakker der, og det høres godt, men enda bedre, eller verre, høres det når han setter seg på telefonstolpen og hakker på metallet i toppen. Lyden går gjennom marg og bein, og tidlig om morran vil damen ha både margen sin og beina sine i fred.
Derfor gir damen hakkespetten en drømmedag, full av opplevelser. Med et lite håp om at han er sliter like mye med å våkne som et lite menneske som har tilbrakt dagen før på tivoli. Hun håper at anstrengelsene gir resultater, og at hakkespetten i alle fall kommer litt for seint på jobben i morra.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar