Plutselig er det slutt på de lange, late feriedagene. Jul var i fjor, og hverdagen er tilbake. Den varme dyna prøver å holde dama fanga, og selv om hun aldri så gjerne vil la seg omfavne av den en stund til, roper pliktene.
Med øyne som blir så store så store som tinntallerkener når damen bruker all sin kraft for å holde dem oppe, lager hun seg en kopp kaffe. I dag er kaffen så sterk at den ser ut som noe man helst burde spise med skje. Damen har som vanlig dårlig tid, og brenner seg på tunga. Hun skulle ønske hun kunne få kaffen intravenøst, for eksempel i et drypp som startet en halv time før hun skulle stå opp.
Med håret til alle kanter og rot i papirene, løper damen ut i verden for å gjøre sin plikt. Og hun tenker at dette blir en lang kaffedag, og en tidlig kveld....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar