onsdag 31. august 2011

310811: Dame med avokado

.



- I dag skal jeg spise en avokado, sier dagen dame, men først skal jeg se litt på den. Av en eller annen grunn liker damen å se på ting som er veldig grønne, som bøketrærne om våren, kiwifrukter, eller avokadoen.

Avokadoen er botanisk sett et bær, ikke at det spiller noen rolle om man vet det eller ikke, men damen tenker at hun sikkert hadde likt bedre å gå på avokadobærtur enn tyttebærtur, siden hun er en utålmodig dame, som liker å fylle spannet fort.

At ordet avokado stammer fra nahuatl-ordet ahuacatl, som også betyr testikkel, trenger man strengt tatt heller ikke å vite, men kunnskap er ikke tungt å bære, i alle fall ikke tyngre enn å bære en kjempeavokado, så damen nevner det sånn i forbifarta likevel.

.

tirsdag 30. august 2011

300811: Dame med feber og bamse

.



- Jeg er syk, sier dagens dame. Hun er full av feber, og armer og bein verker bare hun rører på dem.

Dette er en dag for kakao i koppen, og teppe på sofaen. Og kanskje et og annet dårlig dagprogram på TV.

- Jeg er syk, sier damen, hun sutrer og piper litt, og synes synd på seg selv.

Da er det godt å ha kakao, teppe og en bamse i armkroken.
.

mandag 29. august 2011

290811: Dame med pære

.



- Jeg ønsker meg et pæretre, sier dagens dame, et stort, gammeldags pæretre. Ikke et sånt lite et, som er dyrket fram fordi vi har små hager. Nei, jeg vil ha et stort pæretre, som rekker helt opp til himmelen, og som det er litt skummelt å klatre i.

Og hun tenker at om hun får et sånt tre, kan hun sitte høyt der oppe og se ned på de som går forbi. Og hvis hun er grei, kanskje hun kaster en pære ned til dem. Men ikke på dem uten at de vet det, for hun er en ganske snill dame.

Damen sitter i hagen sin, og drømmer om et stort, stort pæretre. Et gammeldags et, ikke et som stopper å vokse etter noen få meter. Nei, et som vet å strekke greinene sine høyt i været, vil hun ha. Sånn at hun kan klatre nesten til skyene.
.

søndag 28. august 2011

280811: Dame med squash

.



- Det er jeg som er dronninga av kjøkkenhagen, sier dagens dame. Så modererer hun seg litt, og retter det til at hun føler seg som dronninga av kjøkkenhagen, men at hun selvfølgelig ikke er det, og at hun dessuten ikke synes at noen skal være dronninger i virkeligheten, bare i eventyr.

- Men dronning eller ikke dronning, jeg er i alle fall innmari god til å dyrke squash, sier hun. Så tenker hun seg litt om, og innrømmer at det ikke er helt sant, det heller. Hun klarte bare å redde en squashplante fra å bli mat for sneglene, og da er man ikke innmari god.

- Til gjengjeld har jeg passa veldig godt på den ene, sier hun, den har kjempemange frukter, store som hus. Alle vet at det ikke er sant heller, squash kan ikke bli store som hus, men at de er temmelig store, er helt sant.

- Nå skal jeg bake squashkake, sier damen, og ingen vil vel bli overraska når hun legger til at det er verdens saftigste og beste kake.... Og i det har hun faktisk helt rett....
.

lørdag 27. august 2011

270811: Dame, eller kanskje kjerring, med pelargonia

.



- Ja, innrømmer dagens dame, jeg har pelargoniaer. Før ville jeg aldri hatt det, jeg syntes det var en skikkelig kjerringplante, og når bor det plutselig flere eksemplarer hjemme hos meg.

Hun har en teori på at pelargoniane har endret seg, og blitt mer ungdommelige med åra. Den andre muligheten, at hun selv har blitt til det hun før tenkte var en kjerring, streifer henne ikke i det hele tatt. Hun synes nemlig ikke at hun har forandret seg i det hele tatt. Hun synes plantene har forandret seg, og at grensa for hva som er middelaldrende stadig forskyves.

I dag klapper jeg litt på dagens dame, og sier at det er greit at tida går. Det er greit å like pelargoniaer, og heldigvis trenger man ikke å være ung bestandig. Og minner henne samtidig om at det er mange, mange varianter av kjerringer der ute. Og noen bærer på pelargoniaer - like frodige og varierte som kjerringene selv.
.

fredag 26. august 2011

260811: Dame med øks

.



- Nei, selvfølgelig er jeg ikke sint, sier dagens dame, da hadde jeg ikke hatt øks, sinte damer skal ikke ha øks.

- Jeg er bare fullt klar over at det snart blir vinter, fortsetter hun.

Altså, dagens dame hugger et tre. Og til det trenger man øks. Og sykkelhjelm. Det kan jo faktisk hende at treet ikke faller akkurat der damen har tenkt, og hun har ikke tenkt å få et tre i et ubeskyttet hode, liksom.

Derfor hjelmen. Det får ikke hjelpe at det ser litt dumt ut, for, som damen sier: Det er bedre med en hjelm på hodet enn tre i skallen.
.

torsdag 25. august 2011

250811: Dagens dame bærer en ape

.


- I dag bærer jeg en ape, sier dagen dame, den så så trist og redd ut, at jeg tenkte den ville ha godt av å sitte på armen en stund.

Og sånn er det, enten man er ape eller dame. Noen dager trenger man at noen bærer. OK, det er ikke å forvente at noen skal bære rundt på store, voksne damer, akkurat. Men å klappe dem litt på skuldra i forbifarta, kan være god bæring, det også....
.

onsdag 24. august 2011

240811: Dame med sovemaske

.



- Nei, sier damen, jeg sover ikke bedre med sovemaske, det er i alle fall helt sikkert.

Som så mange andre damer, har også dagens dame problemer med å sove om natta. Nå pleier ikke damen å lage noe problem ut av akkurat det, får hun ikke sove, står hun opp igjen og gjør noe morsomt. Men av og til får hun det for seg at hun må sove mer, og prøver desperat å få søvn. Derfor sovemasken.

- Men herregud, sier hun, det er greit at det er mørkt, men ikke den typen mørkt.

Sovemasken gjorde mørket skummelt, synes damen. Og da hun våknet og tenkte at hun var blitt blind, var det nok. Nå skal masken i søpla. Heller enn skummelt, blindt mørke, er damen søvnløs og seende.
.

tirsdag 23. august 2011

230811: Dame med gulrot

.



- Heldig er den som har en kjøkkenhage, sier dagens dame. Hun er en av de heldige. Hun har en bitteliten kjøkkenhage, med plass til ruccola, bladbete og persille, grønnkål og gule bønner. Og jordbær, men de er spist for lengst.

Gulrøtter har hun ikke, dagens dame, ikke i år, men kanskje til neste år. Til neste år kanskje hun har både gulrøtter og poteter.

Men ikke i år. Men hun fortviler ikke av den grunn. Heldigvis er det fortsatt noen som dyrker mat i dette landet, sånn at damen kan kjøpe ferske og søte gulrøtter. Og damen sender en god tanke til bonden som fortsatt holder ut, hun setter pris på hver eneste en, av både bønder og gulrøtter.

.

mandag 22. august 2011

220811: Dame med matboks

.



- Det er på tide å gjøre klar matboksene igjen, sier dagens dame, sommerferien er definitivt over, og høsthalvåret er i gang.

Hun håper forresten at matboksene i de tusen hjem allerede er klargjort. Hun husker med gru på den gangen hun åpnet en ransel, og lukten av matboks som hadde ligget og godgjort seg i to måneder spredte seg i huset. Damen kastet både matboks og ransel, og hadde hun kunnet, hadde hun kastet barnerommet, også.
- Men ikke ungen, sier hun, jeg vurderte aldri å kaste ungen. I alle fall ikke i mer enn fem minutter.

- Vi kan ikke være supermødre, alle sammen. Noen av oss må glemme matbokser, også, sier hun. Hun tenker at det gir litt ekstra glede til alle de mødrene som klarer alt, de som baker brød til matboksen, eller lager matpakker med sunne vafler. Det er de samme som spiller brettspill med barna sine sånn at de ikke bruker for mye tid foran TV, og har full kontroll over PC'en. De er alltid blide, og alltid med på tur. Og på foreldremøter forteller de alltid om alt det gode de har gjort siden sist.

- Noen av oss må glemme matbokser, også, sier damen, og følge med på såpeserier på TV, og kanskje være bittelitt hekta på et idiotisk spill på Facebook.
- Noen av oss må det også, sånn at alle supermammaene har noen de kan være bedre enn....
.

søndag 21. august 2011

210811: Dame med due

.



I dag har ikke damen egne ord. I dag låner hun Nordahl Griegs "Til Ungdommen". 
Viktige ord, som godt kan leses igjen og igjen.

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
    -Nordahl Grieg
.

fredag 19. august 2011

200811: Sjokoladedame

.


- Det er en av de dagene, sier damen, da man bare må ha noe. Og i dag må jeg ha sjokolade.

Dagens dame er vanligvis en ganske snill og ganske raus dame. Men i dag har hun nok med seg selv, og er ikke det minste raus. I dag deler hun ikke med noen.

- Må ha det, bare må ha det, sier hun, og tviholder på godteskåla si.
.

190811: Dame med plommer

.



- Det er ikke sant at du kan spise hele året, hvis du eier tusen plommer, sier dagens dame, mens hun nynner på en plagsom sang fra barndommen.

Damen er ute i hagen sin, og ser på plommetreet. Så fullt av frukt er det, at det ser ut som om det prøver å legge seg selv i bakken. Sånn er det forresten annenhvert år, som om treet husker det året etter, hvor tungt det var. Men så glemmer det det igjen, akkurat som damer som sier at de aldri skal ha flere barn etter en slitsom fødsel.

- Det er ikke sant, sier damen, at du kan spise plommer hele året. De må du spise fort, mens de er her. Plommer kan du ikke legge i en kasse og oppbevare lenge, skal de vare, må du gjøre noe med dem, og da er de ikke plommer lenger, men plommesyltetøy eller plommevin. Damens hukommelse ligner treets, på noen områder. Hun sylter og safter av og til, med hele seg, og på hele kjøkkenet. Året etter husker hun hvor mye jobb det var, og gjør ingenting. Ikke året etter det, heller, damens hukommelse er tross alt bedre enn treets.

- Og forresten, sier damen, hvem vil vel spise plommer hele året, eller trenger tusen av dem?
- Ikke jeg, i alle fall, fortsetter hun, og ser strengt på treet.

Det bryr seg ikke i det hele tatt, men fortsetter å bære. Akkurat som om det skulle vært en dame....
.

torsdag 18. august 2011

180811: Dagens dame finner fram teppet

.




- Beklager å måtte si det, sier dagens dame, men det er på tide å finne fram teppet, noe i lufta hvisker at høsten er her.

Hun har litt vanskelig for å tro det, hun har ventet så lenge på sommeren, at det er litt vanskelig å innse at den varme, lyse tida hun venta på så lenge, straks er over.

- Jeg merka nesten ikke at den var her, sommeren, sier damen, den lista seg liksom gjennom rommet, uten helt å gi seg til kjenne.

Så dagens dame har funnet fram teppet. Ikke strandteppet, men det teppet hun sitter under når hun leser bøker og drikker te, når kveldene er lange. Og hun tenker at det ikke er så verst det heller, og at høsten i alle fall er en pålitelig årstid - den går aldri hviskende forbi....
.

onsdag 17. august 2011

170811: Dagens dame leker med ball

.





Dagens dame driver ikke med seriøs ballaktivitet. Hun leker. Hun leker med den fine rosa ballen sin. Hun kaster den opp i været, og tar den i mot. Igjen og igjen gjør hun det, uten å bli lei, hun er akkurat som en hun som har en pinne å leke med.

Hun husker tilbake til barndommens balleker. Eller, hun husker dem ikke så godt, men hun prøver. Hun husker vagt hull-i-hatten, men det er ikke en lek som passer for damer som er alene, da må man være flere, men kaste egg, det kan hun vel gjøre. Hun går til veggen og kaster ballen, mens hun prøver å huske hvordan det var.

Så spretter hun ballen i bakken, mens hun ramser opp: Min mann heter Arne, og jeg selv heter Anne. Da han kom hjem fra Argentina, hadde han med seg Appelsiner hjem til meg.....
Hver gang hun kommer til et av ordene på A, løfter hun benet over balllen. Så fortsetter hun, videre i alfabetet, og tenker at noen ganger er det godt med fullstendig barnslige dager, mens hun gruer seg litt til hun kommer til X....

.

tirsdag 16. august 2011

160811: Dame med aubergine

.



- Sånn synes jeg auberginene bør selges, sier dagens dame, i skiver.

En gang så dagens dame bilder av en mann som hadde fotografert seg selv med en aubergine i rumpa. Nå er det ikke sånn at damen bryr seg om hva folk putter i rumpa hjemme hos seg selv, for all del, det får være deres sak.

Men altså, hun så aldri bilde av aubergine-mannens ansikt. Det er derfor hun vil at auberginer skal selges i skiver.

- Bare for sikkerhets skyld, sier hun, i tilfelle han jobber i en matbutikk i nærheten av meg, og i tillegg har problemer med å skille mellom jobb og fritid....
.

mandag 15. august 2011

150811: Dame med ekorn

.


- Jeg kan ikke helt bestemme meg for hva jeg synes om ekorn, sier dagens dame.

Jo, hun synes de er søte, hun er jo ikke blind, heller, og har sittet lenge og sett to ekorn løpe opp og ned trestammene. De så ut til å ha det kjempegøy.

- Men det er mange søte mennesker jeg ikke liker, heller, sier damen, det å være søt er jo ikke nødvendigvis ensbetydende med å bli likt, selv om det hjelper. Det er jo greit å være snill, også.

Og det er der de kommer inn, damens tanker om hvorvidt hun liker ekorn, eller ikke.
Hun har nemlig også sett ekorn som har hengt opp ned, for å komme inn i fuglekasser og stjele egg. Og de som tar andres barn, synes hun det er verre å like.

- Nå vet jeg det, sier damen. Jeg liker ekorn. Jeg liker dem i juli og august, og hele vinteren. Men akkurat om våren, når noen bor i fuglekassene, da liker jeg dem ikke så godt.

Fornøyd sitter hun og ser videre på ekorna som løper opp og ned trestammene. Og tenker at i lang tid framover skal hun like alle ekorn hun ser....
.

søndag 14. august 2011

140810: Dame med hare

.


- Kom, lille hare, kom, så skal du få eple, lokker dagens dame.

Men haren, som har sett folk før, lar seg ikke lure. Han mistenker damen for å ville spise ham.
- Men det skal vi bli to om, sier han, ingen vet hvor jeg hopper.

Og damen, som er en snill dame, og slettes ikke vil spise noe annet enn forloren hare, står tilbake med eplet i hånda. Hun ville bare klappe noe varmt og mykt med pels.

- OK, sier hun, så ble det ingen hareklapping i dag heller. Hun går videre, og tenker at er hun heldig, finner hun et annet dyr å klappe på.
.

lørdag 13. august 2011

130811: Dame med frisbee

.


 - Nei, sier dagens dame, jeg skal ikke leke med frisbee'n. Jeg skal riktignok kaste den, men ikke leke.

Damen gidder ikke å leke. Hun vil sitte i en krok, med solbriller på. Hun vil drikke et glass vin, og kanskje kikke på folk som går forbi. Men hun vil ikke leke.

Derfor kaster hun frisbee'n, og håper at den aldri kommer tilbake. Sånn at hun kan få fred for de som vil aktivisere late sommerdamer. Og siden hun er innmari dårlig til å kaste, kan det hende hun klarer kunststykket å få den til å lande et sted der ingen ser den.

Og klarer hun ikke det, skal hun putte den i en sekk med stein, og drukne den. Og så skal hun sitte i kroken sin, og late som ingen ting.
.

fredag 12. august 2011

120811: Dame med blomster

.


Det er fredag, og dagens dame bærer blomster. Hun har båret mye på blomster i sommer, og fortsatt er hun ikke ferdig med det. Hun bærer blomster, og tenker at på en merkelig måte går livet videre.

Overskriftene i avisene blir normale, TV-programmene går som før. Den sterke sorgen som har preget samfunnet, går langsomt over.

Men damen vet at hjemme hos mange er det så stille, så stille. Hun vet at mammer og pappaer lukter på sengetøyet noen aldri skal ligge mer, men så lenge lukta finnes, er den som er borte litt nærmere. Hun vet at noen fortsatt i vanvære taster et telefonnummer ingen lenger bruker. Hun vet at den ensomme sorgen, den som er inne i et hus, varer lenge.

Derfor bærer hun blomster. Fordi det er fredag. Fordi hun ikke har ord som kan trøste. Og fordi det er stille.
.

torsdag 11. august 2011

110811: Dame med rød notatbok

.


- Jeg pleier å ha med meg en liten bok, sier damen, en liten bok der jeg kan notere ting som faller meg inn. Ting jeg vil huske på. Kanskje jeg tegner noen streker til noe som kanskje kan bli til noe annet.

Damen har notatboka si i veska. Der er det rare setninger, og tegninger som er vanskelige å tyde. Og av og til tar damen boka fram igjen, blar i den, og tenker at jammen er det lett å glemme hva hun skulle huske...
.
.

onsdag 10. august 2011

100811: Dame med bjørnebær

.


- I dag, sier dagens dame, i dag skal jeg se om bjørnebæra er modne. Og hvis de er det, skal jeg plukke et lite spann, og de skal bli til likør.

Om de ikke er modne, blir ikke damen lei seg for det. Hun kan vente.
Og mens hun går ut med det lille spannet sitt, nynner hun på Inger Hagerups Sommerøya. Og hun tenker at det gjør ingen ting at hun ikke har en øy. Hun har skog og fuglesang. Og sommer.

Hav og himmel kinn mot kinn.
Motortøff og sønnavind.
Måkereir og terneskrik.
Hvite hus i hver en vik.
Sjøsprøyt over glatte skjær.
Ingen lekser, ingen klær.
Men vet du hva det beste er?
Jo, hele øya er full
av svarte, søte, store, bjørnebær!
 Inger Hagrup
.

tirsdag 9. august 2011

090811: dagens dame slapper av

.


- I dag, sier dagens dame, skal jeg ikke gjøre noe spesielt. Jeg skal bare slappe av.

Hun tenker at alle damer trenger dager da de ikke må gjøre noe annet enn det de selv vil, og om de ikke vil gjøre noe spesielt, kan de godt gjøre ingenting.

Damen skal drikke kaffe på trappa. Kanskje skal hun lese en bok, der hun sitter på puta si, og kanskje skal hun klappe litt på hunden sin.

Og både damen og hunden er strålende fornøyde med en rolig dag på trappa. Og begge er ganske gode til å gjøre ingenting.
.

mandag 8. august 2011

080811: Dame med redningsbøye

.


- Vi kan trenge det av og til, alle sammen, å bli reddet, sier dagens dame, og hvis jeg f.eks. holder på å drukne, håper jeg at noen vil sende meg noe som gjør at jeg holder meg flytende.

Damen minner om at det er mange måter å drukne på. En trenger ikke å være i havet for å ta seg vann over hodet. Noen ganger trenger vi hjelp til å se land, og da er det fint om noen er der og hjelper oss.

- Det skal jeg tenke på i dag, sier damen, om det er noen jeg vet om som trenger hjelp til å redde seg i land. Og kanskje kan jeg kaste ut en livbøye, eller rett og slett bare strekke ut ei hånd...
.

søndag 7. august 2011

070811: Dame med rips

.


- De henger ikke særlig høyt, men de er innmari sure for det, sier dagens dame. Hun har plukket rips.

Hun har et ørlite snev av dårlig samvittighet for at hun ikke safter, sylter eller lager gele. Hun tenker at det er lurt å utnytte ressursene, og mat man har hatt hånd om fra den var en sur råvare, smaker ekstra godt, hun vet det. Og hun tenker at hun burde vært flinkere til å plukke og konservere.

Så mye tenker hun på det, at hun tror hun kommer til å gjøre alvor av det. Til neste år, kanskje....
.

lørdag 6. august 2011

060811: Dame med meitemark

.


- Nei, sier damen, jeg skal ikke fiske med meitemarken. Jeg skal redde den fra en stær.

Hun fikk se meitemarken bukte seg bort over gresset, og tenkte at hun ikke hadde lyst ti å sitte å se på at den ble spist. Ikke fordi hun ikke unner fuglene å bli mette, men hun liker bare ikke å se noen spise mark.

- Jeg kan godt se på fuglene når de spiser fugler, sier damen, men ikke mark. Jeg forestiller meg at marken fortsetter å leve når den kommer ned i fuglemagen, og dermed ender jeg opp med å synes synd på både marken og fuglen....

Så dagens dame bærer en meitemark i trygghet. Hun plasserer den et sted godt gjemt for både sultne fugler og sulte fiskere. Det er best sånn, synes hun. I alle fall for meitemarken....
.

fredag 5. august 2011

050811: Dame med moreller

.


- Morellene i min hage er borte for lengst, sier dagens dame, det sørget en flittig kråkefamilie for.

Damen er ikke så veldig lei seg for det, hun deler gjerne med seg. Men hun hadde gjerne sett at kråkene brydde seg om å dele, sånn at damen i alle fall hadde fått noen moreller, hun også.

Derfor er det ekstra hyggelig nå vestlandsbesøket kommer, og de har med seg store, saftige og røde moreller. Helt ferske, og helt fra Hardanger.
.

torsdag 4. august 2011

040811: Dagens dame spiser is

.


- Denne sommeren har jeg spist alt for lite is, sier dagens dame. Det er bare akkurat de siste dagene det har vært isspisevær for damen, og nå jobber hun hardt for å få sommerens isspiserstatistikk opp på et anstendig nivå.

- Jeg skal spise meg gjennom isdisken, fortsetter hun, jeg skal spise sjokoladeis, pistasjis, jordbæris...

Hun ramser opp alle isene hun kan. Men ikke krokan. Krokanis liker hun ikke, så den hopper hun over.
Det er jo ikke sånn at det er en egen krokandag, heller.

Og hun håper at det i alle fall blir nok varme sommerdager til at hun kommer fram til pistasjisen. Og hvis ikke kan det hende hun gjør et unntak, og spiser en is en dag det ikke ser ut som sommer ute.

- Det er jo ikke sånn at ispolitiet kommer og tar meg, sier hun, og kanskje jeg trenger en is ekstra godt en dag det ikke ser ut som sommer....
.

onsdag 3. august 2011

030811: Dagens dame bærer en blomst

.


Dagens dame bærer en blomst, akkurat som veldig mange har gjort den siste tiden. Og fortsatt gjør. Hele landet er dekket av blomster.

- Det liker jeg med landet mitt, sier damen, at vi dekker landet med blomster og bamser og kort med sympati og hilsener, og at vi går i tog med lys og roser, og ikke en eneste plakat som uttrykker hevn og hat er å se.

Hat har vi sett nok av i det siste.

- Det er vanskelig å møte hat, sier damen, men når vi svarer med blomster, sier vi i alle fall at det er vi som vinner. Vi lar oss ikke skremme til taushet. Vi lar oss ikke kue.

- Vi gjør så godt vi kan for å dekke det som ble sort og grått, sier damen, derfor bærer vi duftende, myke og snille blomster, i all verdens farger.
.

tirsdag 2. august 2011

020811: Dame med elefant

.


- Den har kanskje tykk hud, men den trenger å bli klappa likevel, sier dagens dame, hun er sammen med en elefant. Hun liker elefanter.

Hun liker hvordan de samler seg i grupper og tar vare på hverandre. Hun liker at elefanter lærer av andre elefanters erfaring, og en gang damen så en døende elefant på TV, gråt hun da hun så hvordan gruppa passet på, og sørget. De gikk til og med innom det samme stedet året etter, da de gikk forbi på den lange elefantvandringen sin.

- Til og med de som har tykk hud, eller ser ut til å ha tykk hud, trenger å bli klappet litt på, sier damen. Og det tenker hun at det er viktig at vi minner oss selv om, og at vi klapper litt oftere på hverandre. Den lange vandringen framover blir lettere sånn, enten det er elefanter eller damer som går.
.

mandag 1. august 2011

010811: Augustdame

.


Månedens dame elsker å gå på torget og se på grønnsakene som ligger der, ferske, og struttende av viktige ting kroppen vil ha. Hun liker fargene, og hun liker at maten er nyhøsta og fersk. Smakene er sterke og tydelige, det er sommer og sunnhet i hver bit hun spiser.

Damen tenker at det er viktig å stoppe opp av og til og huske på at vi faktisk lever av det noen andre først putter i jorda og så henter opp igjen. Og alle som har passet en grønnsakshage, vet at det er mange farer som lurer for det som vokser der ute. Sneglene sklir på slimet sitt i rasende fart mot salaten. Gulrotflua har ikke navnet sitt fordi den er oransje med grønt hår, og sultne rådyr spiser alt mennesker også vil ha.

Det er mange farer som lurer om man er grønnsak. Noen står kanskje klare til å legge en vei oppå ertene, eller bygge et kjøpesenter på potetene. Og noen glemmer at alle som vokser trenger rent vann og frisk luft hvis de skal bli sterke og flotte, der har barn og grønnsaker noe felles. Og derfor tenker damen at det er flott å gå på torget, og se på grønnsakene, og hun tenker at vi kanskje blir litt flinkere til å huske å passe på jorda vår når vi ser nøye på hva den har å by på.

Denne dama var kalenderdame for august i 2010.
.
.