-Sånn er det å være mamma, sier dagens dame, man blir hele tida minnet om at man her et hjerte. Hun tenker at fra det øyeblikket man blir kjent med et nytt lite menneske man har ansvaret for, er det som om man bærer på et ekstra hjerte, stort og bankende, og helt fullt av en annen.
Noen ganger er hopper det lekende lett, det kiler som gresset gjør på små løpende føtter en sommerdag. Noen ganger renner det nesten over av stolhet, stolthet over å få kjenne et noen som er så perfekte og flinke til å være akkurat seg selv. Av og til hopper det til av bekymring og uro, når små mennesker skal bli store og må lære seg å falle uten at man holder dem igjen, og man bare kan være der for å hjelpe dem opp igjen. Det kan til og med kjennes blytungt ut å bære, hjertet, når man er fra seg av bekymring over valg man ikke ville tatt selv, og man ser at veien er tung å gå.
-Sånn er det, tenker damen, å bære et mammahjerte. Det er så fullt av uro over ting som kan skje at det nesten renner over. Og hun tenker at bekymringskontoen og prisen å betale er verdt det likevel, fordi man tross alt får kjenne på det lekende glade og lette, og at det å ha kjent små løpende føtter en sommerdag gjør vinternettene mye lettere å holde ut.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar