311214: Nyttårsdame med lys

.



Egentlig skulle dagens dame, dame nummer 365, båret en rakett, det er nyttårsaften, den store rakettbærerdagen. Nå er det flere grunner til at hun bærer et lys og ikke en rakett. En av grunnene er at pinneraketter ikke lenger er tillatt, og det ikke er like fint å bære rundt på en boks som en rakettforma rakett. Nå minner jeg om at fint i denne sammenhengen er estestisk tenkt, fra et collageperspektiv, og at dagens dame er en tegning, min trehundreogsekstifemte i år, faktisk, og det er bare fordi hun er en tegning hun i det hele tatt tenker på å bære en rakett. Virkelige damer er selvfølgelig kloke nok til ikke å vurdere å bære raketter en gang, særlig ikke pinneraketter, som er strengt forbudt.

En annen grunn er at damen faktisk ikke liker fyrverkeri, hun skvetter når det smeller, akkurat som hunder og katter hun kjenner, sånn at hun, om det var tillatt muligens ikke ville båret en pinnerakett uansett....

Men raketter eller ikke, en strålende og glitrende nyttårsaften skal damen ha, med glitterpynt i håret, og levende lys (som selvfølgelig står i brannsikre lysestaker og som hun blåser ut når hun går ut av rommet - hun vet at dette er en farlig dag når det kommer til brann).

Dagens dame ønsker alle, både damer og menn, barn og dyr, et godt nytt år, og takker for det gamle.

gjenbruk fra 31.12. 2009
.

301214: Dagens dame rydder plass til et nytt år

.



-Jeg rydder, sier dagens dame, jeg rydder i restene av året, det er viktig å få det på plass, sånn at det nye året kan komme uten gammelt støv og grums.

Hun går rundt med støvsugeren sin, og jakter på alt støvet som ser ut som om det er i ferd med å organisere seg og bli til små lodne dyr som er klare til å overta verden.

Hun rydder i kroker og kriker, og finner ting hun ikke har sett på lenge. Noe plasserer hun i hyller og skuffer, andre ting kaster hun - ikke alle ting fra året som har vært, er verdt å ta med seg videre. Av og til stopper damen og støvsugeren opp og kikker litt ekstra nøye på det som ligger der, noen ganger smiler de litt, andre ganger ser de triste ut. For sånn er det, året, og restene av det, både glade og triste ting å huske på.

I alle fall, nå skal det ryddes. Det skal ryddes sånn at det nye året har plass og rom å boltre seg på, så det kan gjøre sine egne feil og lage sitt eget støv. Og damen tenker at ved å gå rundt å rydde og å huske på ting, har de laget enda en ny årring i hukommelsen, støvsugeren og hun.


Gjenbruk fra 30.12. 2009.
.

291214: Dame med snømann

.



Dette er en fin dag for den som vil være sammen med en snømann. Dagens dame er strålende fornøyd med ham hun har ved siden av seg, men hun regner med at det blir et kortvarig forhold, og hver dag er verdifull.

I dag skal de mate fugler og ake, og kanskje gå en liten skitur. Når det blir mørkt, går damen hjem til seg, og han, Snømannen følger henne til døra, men velger å vente på henne ute. Han har ikke lyst til å søle det til i gangen hennes, så det er best sånn. Han vet at han til slutt vil være den som forsvinner i en dam av tårer, men han håper det er riktig lenge til.

Og damen tar en dag av gangen, og tenker at man aldri vet hvor lenge noe varer, ingen vet det, men at det i alle fall ikke skal hindre henne fra å ha noen gnistrende romjulsdager.

Gjenbruk fra 29.12. 2009.
.

281214: Romjulstur med hund

.



Både damer og hunder har godt av å komme seg litt ut i romjula. Begge to er mette - jula er tid for godbiter, enten du er dame eller hund, og både damer og hunder vet at den som graver dypt i matfatet i desember, blir straffet i januar.

Derfor går de en tur ut. De rømmer fra kaloriene, og de rømmer fra de sosiale forpliktelsene, og er bare sammen med hverandre. Man kan se at de kommuniserer der de går, selv om de nok er opptatt av helt forskjellige ting.

Det gjør ikke så mye. Både dagens dame og hennes hund er fornøyde med hverandres selskap - det er ikke ordene som er avgjørende, men det faktum at de har noen å rømme sammen med. Fra kaloriene og fra de sosiale forpliktelsene.

Gjenbruk fra 28.12. 2009.
.

271214: Dame på isen

.



Dette er en fin dag å tilbringe på glattisen, tenker dagens dame, og krabber inn i skapet for å finne skøytene sine. Det er ikke akkurat ofte de er framme, så hun må fram med støvkluten også. Det er forresten ikke ofte den er framme, heller.

Å stå på skøyter er det kaldeste damen vet. Føttene blir isnende kalde uansett hvor mange lag sokker de har på, de blir så kalde at hun til slutt ikke er sikker på om de fortsatt virker, eller bare er to isklumper som holder skøytene på plass. Å gå på skøyter er det hardeste damen vet, også, men en gang i året, eller i alle fall nesten en gang i året, prøver hun seg på isen. Hun føler seg litt som Bambi, og ikke fordi hun har lange, tynne ben, men fordi det kjennes som om hun har minst fire ben, som alle vil hver sin vei.

Men dette er en fin dag å tilbringe på glattisen, tenker dagens dame. Særlig fint blir det etterpå, når hun sitter under teppet sitt med en kopp kakao og kjenner følelsen sakte og smertefullt komme tilbake til føttene. Og fint når hun krabber langt inn i skapet igjen med skøytene, og tenker at det er et år til neste gang hun skal inn der igjen.

gjenbruk fra 27.12. 2009.
.

261214: Dagens dame er mett

.




-Jeg er så innmari mett, sier dagens dame. Eller, hun sier ikke innmari, dagens dame har et kraftigere språk enn som så. Hun bruker et ord som store deler av verdens befolkning synes man ikke skal bruke sammen med mett. Andre, også deler av verdens befolkning, synes ikke man skal bruke uttrykket i det hele tatt, men det er ikke fordi de er sultne....

Dagens dame spiser og spiser. Julemat, julekaker, julegodis. Alt man kan sette jule- foran, spiser hun. Noen ganger spiser hun så mye at det gjør vondt i kroppen, det er mange ting med jule- foran, og over alt hvor hun går er det noen som vil at hun skal spise enda mer, juleribbe, julepølse, juletapas, alt glir ned og legger seg som fett rundt hjerterøttene.

Dagens dame tenker at mange kunne blitt mette om de hadde delt på hennes julerasjon. Hun tenker på alle de sultne i verden. Hun tenker på de som ikke har tilgang på mat og vann. Hun tenker på de som fryser. Hun tenker at hun er innmari mett. Så tar hun en risbolle til....


Gjenbruk fra 26.12. 2009.
.

251214: Dagens dame hviler

.



I dag er det pysjamasdag hos dagens dame. Selv om ikke alle i hennes hus går i pysjamas hele dagen sånn helt konkret, er det i alle fall pysjamasdag i praksis. Alle gjør stille-ting, de sitter rundt og leser eller hører på musikk, og spiser litt innimellom. Hvis de har lyst, kan det hende de spiller et spill, men bare hvis de har lyst.

Dagens dame spiser julemat og juelgodteri og ser på jule-TV, og leser julegavebøkene. Hun rydder litt, men uten stress, i dag er det ingen ting som haster. Hun vanner juleblomstene, og julehyasinten bærer damen for anledningen inn i et annet rom enn der hun er selv - den er litt for masete i lukten sin i dag.

I dag er det pysjamasdag hos dagens dame, så hyasinten får komme i annen rekke. Pyntet som den er, passer den ikke inn - den må hvile i gangen, så får den heller slippe ut og gå i juleselskap i morgen.

Gjenbruk fra 25.12. 2009

.

241214: Julaften

.



OK, så ble innspurten litt strevsom, som så mange ganger før, men endelig kom julefreden sigende inn i damens hus. Damen er pynta, treet er pynta, og julematen ser pen ut, den også, akkurat sånn som den skal denne dagen.

Damen vet at julaften ikke er en god dag for alle, og at det er mange som både savner andre mennesker og trygge rammer å feire i. Ikke alle er like heldige som damen, hun har alt hun trenger av både mat og ting, det er varmt i huset hennes, og rundt bordet sitter det mennesker hun bryr seg om.

Dagens dame sender ønsker om en god og fredfull jul til alle, og en ekstra takk til de som bruker av tida si til å gjøre denne dagen til en god dag for flere enn seg selv.


Gjenbruk fra 24.12. 2009.
.

231214: Lillejulaften

.



Dagens dame har orden og kontroll. Kakene er i boks, gavene er i hus, maten er kjøpt inn. I dag skal hun lene seg tilbake, og ta en siste sjekk av alle lister, sånn at hun vet at det ikke er noe eller noen som er glemt.

I dag skal hun fylle strømpene til ungene med godteri og julehefter, de store sjokoladenissene ligger på rekke og rad, klare til å bli godterifrokost i morgen.

Bare en viktig oppgave står igjen i dag, den hun aldri glemmer. Hun må henge opp stjerna si. Det er en gammel og slitt stjerne, men den er hennes. Den har hun hatt med seg overalt, hun har bodd mange steder i sitt liv, men stjerna har alltid vært med, helt siden hun var liten jente.

Når hun tar fram stjerna, da blir det ordentlig jul. Og om livet har vært aldri så kaotisk i perioder, og flyttelassene mange, har stjerna alltid vært med.
- Og hjemme, det er der stjerna mi er, sier dagens dame.

Gjenbruk fra 23.12. 2009.
.

221214: Julegrøtdame

.



Dagens dame har laget grøt, for grøt må man ha til jul, enten man liker det eller ikke. Sånn er det med tradisjoner, de må følges, hvis ikke vil man vedfares av en fryktelig straff, tror damen. Hva straffen er, vet hun ikke, men at den som ikke lager grøt straffes, det er hun overbevist om.

Så damen har laget grøt. Hun har laget nok til seg og familien sin, og til alle som måtte komme innom på grøtdagen. Hun har nok til å sette ut både til nissen og til de små rottene, og enda vil det være mer enn nok til å lage riskrem. For det er tradisjon, enten man liker det eller ikke. Og er det noe damen ikke vil, er det å vedfares av en fryktelig straffedom - hva den nå enn måtte innebære.

Gjenbruk fra 22.12. 2009.
.

211214: Dame med dompap

.



Dagens dame har en dompap på skulderen og en kurv med gode saker. I kurven har hun villfuglefrøblanding, og selv om damens dompap ikke oppfører seg sånn, er han en vill fugl.

Ute er det isende kaldt, og damen tenker at det er viktig å tenke på fuglene. Derfor har hun både julenek, meiseboller, usalta peanøtter og villfuglfrø på fuglebrettet sitt.

Så sitter de der, inne i varmen, og ser ut på fuglene. Damen og hennes katt. Og begge to er glade for at de ikke er fugler, men dame og katt med fyr i ovnen.


Gjenbruk fra 21.12. 1009.
.

201214: Pakkedame

.



Dagens dame kjøper gaver, pakker inn, finner fram julepynt og pusser sølv. Søndagene før jul er ikke fridager for damer, de som ikke jobber i butikk og pakker inn der, pakker inn hjemme. (Bortsett fra noen få, som er ferdige med det meste, men jammen ser det ikke ut til at de også finner noe å jobbe med sånn like før jul, som om man må løpe rundt å være hektsik hele tida for å fortjene juleferie).

Det kan se ut som om dagens dame har hjelp av julepyntmannen sin, men det har hun altså ikke, han er det han ser ut til å være: en julepyntmann.

Mange menn er forresten julepyntmenn i disse dager. De står utenfor butikkene som en slags plastposestativer, mens damene løper ut og inn av butikker, og kommer ut med nye poser som de hekter på mennene sine. På rekke og rad står de, musestille, for de vet at det er best å bære pent og stille, og i alle fall ikke si noe som får damene til å si noe sånt som "Du får i alle fall kjøpe til din familie". De vet at julehektiske damer plutselig kan få nok, om de blir forstyrret.

Dagens dame pakker inn. Og pynter med julepyntmannen. Og plastposestativet hennes, unnskyld, mannen hennes, er ute og kjøper gaver til sin familie....


Gjenbruk fra 20.12. 2009

.

191214: Dagens dame fletter kurver

.



I dag er det tid for juleverksted hos dagens dame. Hun sitter der med glanspapiret sitt og klipper og fletter. Siden hun ikke gjør noe halvveis, har hun hundrevis av julekurver før dagen er omme.

Hun fletter ikke de mest avanserte mønstrene, når det kommer til kurvfletting, oppfatter hun seg selv som en som har ti tommeltotter. I virkeligheten har hun bare to, og siden hun tilhører en art med motstående tomler, er forutsetningene for kurvfletting tilstede, men det å ha motsående tomler er i seg selv ingen garanti for at de virker.

Men det gjør ingenting. For dagens dame har hundrevis av enkle julekurver flettet av fargerikt glanspapir. Og hun har kost seg med flettingen, og bare bannet litt innimellom, når sporene ble for trange. Og aktiviteten juleverksted kan krysses av på gjøre-før-jul-lista, og dagens dame er fornøyd med hvert eneste kryss hun kan tegne.


Gjenbruk fra 19. 12. 2009
.

181214: Dame med bukk

.



Det er på tide å pynte litt til jul, tenker dagens dame. Hun leiter fram julepynt. Som vanlig er det noe hun ikke finner, og som vanlig har musene funnet noe av det før henne. Noen har spist på halmbukkene, og i alle fall en eske med pynt er sporløst forsvunnet.

-Men lånerne skal også pynte til jul, tenker damen, og musene skal være mette til jul - det er klart at å spise halmbukk gir en bedre følelse i magen enn å lukte på et dropspapir. At noen har lånt en eske med julegreier, er ikke bare negativt, heller, det gjør jobben mye lettere når jula skal ryddes bort igjen.

Men akkurat den ryddingen gidder hun ikke å tenke på nå, damen, før jule-bortryddingen kommer jule-innryddingen, og det er mer enn nok å tenke på for dagen dame i dag....

Gjenbruk fra 18.12. 2009.
.

171214: Julekortdame

.




Det nærmer seg jul, og dagens dame har pynta hunden sin i anledning høytiden. De stiller seg pent opp for å bli fotografert, sånn at årets julekort kan sendes. Nå vil jo noen tenke at det er litt seint for julekortfotografering, men siden alle kortene skal sendes elektronisk i år, er det akkurat på tide.

Damen og hunden gjør dette hvert år. Noen har sagt til damen at de synes det er en merkelig praksis, men hun, som hvert eneste år plukker julekort etter julekort med bilder av barn iført kløende ullgensere og nisseluer, fotografert så tidlig på høsten at man kan se blomstene i bakgrunnen, tenker at dette er helt greit.

Så lenge folk tvinger meg til å følge med på hvordan unger jeg ikke kjenner vokser, kan de godt få bilde av min hund en gang i året, tenker hun. Og han er dessuten penere enn de fleste som havner i min postkasse....

Gjenbruk fra 17.12. 2009
.

161214: Kalde føtter

.



Nei, det er ikke dagens dame som har kalde føtter. Men plutselig ble verden hvit, og damens hund nekter å sette potene på bakken. Siden dagens dame er en ansvarlig voksen som har lært at hunden må ha på tur hver dag, tar hun hunden i egne hender og bærer ham rundt.

Hunden gleder seg til våren, og det gjør damen også - da blir livet plutselig mye lettere igjen.

Gjenbruk fra 16.12. 2009.
.

151214: Knusedag

.



-Noen dager er knusedager, sier dagen dame. Hun har funnet fram deler av et servise hun kan klare å leve uten. Hun skal kaste det i veggen og trampe på skårne etterpå, med sko på, selvfølgelig, hun vil jo ikke risikere å bli skadet, heller.

Hun er sint og lei seg. Det er alle damer av og til. Ikke alle damer knuser, men vår dame gjør det i dag. Hun har hatt nøye opptelling i skapet, sånn at hun ikke sitter der uten like kopper når hun får gjester, hvis ikke blir den gode lyden fra knusingen fulgt av en voldsom anger, og det vil hun ikke. Lettelse vil hun føle, damen. Da er det helt greit å feie opp knust porselen, også.


Gjenbruk fra 15.12. 2009
.

141214: Dame med mink rundt halsen

.



-Den varmer godt, minken min, sier dagens dame, av og til er det bare litt vanskelig å få ham til å forstå at han skal ligge stille rundt halsen når vi er ute. Stort sett er hun kjempefornøyd med minken, han er et morsomt og lekent dyr å være sammen med.

Damen skjønner at mange gjerne vil ha varme ting rundt halsen om vinteren, hun skjønner bare ikke at noen vil ha døde dyr der. OK, levende dyr spiser og bæsjer og klorer, men det får man jammen finne seg i om man skal ha dem i arbeid. Døde dyr gjør ingen av de tingene, de er heller ikke morsomme å se på, eller koser seg når man klør dem på magen.

Dagens dame synes at dyrene skal få ha pelsen sin i fred, og om man absolutt skal ha pels, får man i det minste la den sitte fast på dyret som er inni - dyret trenger pelsen sin mer enn noen dame i hele verden. Og om man absolutt må ha på seg noe som minner om pels, kan man kjøpe ekte teddybjørnpels metervis i stoffbutikken. - Mer er det ikke å si om den saken.


Gjenbruk fra 14.12. 2009
.

131214: Luciadame

.



Dagens dame tenker at det er litt rart at vi har en dag til minne om Lucia, uten at så mange av oss vet hvem denne Luciaen egentlig er. Det er ikke rart om man tenker seg at hun var en dame som vekket barn tidlig om morgenen og ga dem boller, litt som en mamma, på en måte, bortsett fra at de fleste mammaer vel nøyer seg med å slå på lyset, og ikke kommer med lys i håret.

Legendene om Lucia er mange, og grusomme. De handler om tortur, om kokende olje og øyne på et fat. De mindre sarte, og nysgjerrige, kan lese om Lucia av Siracusa på katolsk.no. De som er mindre nysgjerrige, kan lene seg tilbake med glitter i håret og spise en lussekatt.

Og da er vi over på en annen myte. Lussekatter hadde nemlig opprinnelig ikke noe å gjøre med Lucia - kakene har ikke navnet fordi man har slurva med uttalen av Lucia-katt. Navnet stammer fra Lucifer - djevelen. Skikken med lussekatter stammer fra Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille barn.

Dagens dame, som er en ganske snill dame, håper at hun får et fat med lussekatter i dag, og at hun får se noen små mennesker med lys i hånda og glitter i håret, mennesker så små og snille at de fortsatt er uvitende om at minnedager ofte har dramatiske og slemme historier bak seg.


Gjenbruk fra 13.12. 2009.
.

121214: Julebakst i en fei

.



Desember er måndeden da damer løper rundt og gjør ting de egentlig ikke kan. Damer som er utstyrt med ti tommeltotter lager julekort selv, for det er så koselig, hvis de da ikke kledte opp barn og hund i nisseutstyr i september og fotograferte julekortmotivene, det er enda koseligere.

Dagens dame lager ikke julekort, og katten hennes er lykkelig uvitende om at andre dyr blir iført nissedrakter og fotografert. Men dagens dame gjør ting hun ikke kan: hun baker til jul.

Når dagens dame baker, gjør hun det til gangs - hun vil ha 7 slag i boksene sine, minst. Hun skjønner at andre damer er flinkere enn henne, både til å bake og til å planlegge. De har forlengst gavene i hus og kakene i boks. Dagens dame vet at hun er en juletreiging, men hun vet også at det er håp for sånne som henne.

Dagens dame har ringt en venn, og fått vite hvordan hun skal få jula i boks. -Slapp av, sier vennen, lag to deiger, bak seks slag, og kjøp ferdige pepperkaker. Vips, det blir sju slag i en fei.

Og her er deigene som redder julebaksten:

Fire i ett: kombideig til fire sorter
350 g smør
500 g (9dl) hvetemel
1 ts bakepulver
250 g (3 dl) sukker
2 egg

Bland mel og bakepulver og smuldre i smøret. Tilsett sukker og egg. Del massen i fire. Alle disse småkakene stekse ca 10 min. ved 180 – 190 grader.

Dette blir til:

1. Jødekaker: Rull deigen til en pølse. Avkjøl i kjøleskap og skjær i skiver med skarp kniv. Legg på smurt plate eller bakepapir, pensle med pisket egg, legg noen mandelspon oppå og strø med sukker og kanel.

2. Finskebrød: 2 ts revet sitronskall tilsettes deigen. Trill ut fingertykke stenger. Skjær skrått opp i små brød. Stekes slik, men kan også pensles med egg og dyppes i perrlesukker og finhakket mandel.

3. Ingefærkaker: ½ ts ingefær og 1 ts sukker blandes i deigen som formes som en pølse og avkjøles. Skjær ½ cm tykke skiver. Pensle med pisket egg og dryss med aspikat eller syltet ingefær.

4. Sjokolademarmor: Del deigen i to. Bland den ene halvparten med 1 ½ ts kakao og den andre med 1 ½ ts vaniljesukker. Rull hver del ca 20 cm lang. Tvinn dem sammen og rull jevnt så de får et marmorert mønster. Skjær ca ½ cm tykke skiver.

Tørre vafler/sandnøtter

Denne oppskriften er hentet fra Mina Thiis kokebok fra 1936.

½ kg potetmel

¼ kg sukker
¼ kg smeltet smør
4 egg, skilt i plomme og hvite
3 ts bakepulver
Visp eggeplommer og sukker luftig, tilsett avkjølt smør. Ha i mel og bakepulver og vend til sist inn de stivpiska eggehvitene. Del deigen i to.

Del 1: Tørre vafler. Stekes i godt smurt vaffeljern. Det holder med litt røre på midten, de trenger ikke å bli så store. De skal stekes gylne, ikke brune.

Del 2: Sandnøtter. Tilsett 3 ts vaniljesukker. Trill jevne kuler. Stek 10 minutter ved 180 grader.

Denne dama er gjenbruk fra 12.12. 2009.

.

111214: Vær- og vinddame

.



-Jeg ønsker meg snø, sier dagens dame, ikke mye, ikke så mye at det er slitsomt å flytte på den og vanskelig å komme hjem fra jobb for de som bor på landet der det ikke blir brøyta så ofte. Hun ønsker seg snø, men bare litt. Det trenger bare å være nok til at verden ser hvit og ren ut, og det blir litt lysere.

Dagens dame er lei av været. Hun er lei av at oktoberregnet gikk over til å bli novemberregn før det til slutt ble avløst av desemberregnet. Hun vil ha snø og vindstille, sånn at verden ser ut som om det snart er jul.

Hun vil slippe paraply og regntøy. Hun er dypt uenig i at det ikke finnes dårlig vær, så uenig at hun tenker at hun kan komme til å slå den neste som sier noe sånt i nærheten av henne. Dagens dame vil ha snø. Fort. I alle fall litt. Nok til at verden ser hvit og ren ut, og det blir litt lysere.


Gjenbruk fra 11.12. 2009
.

101214: Dagens dame kommer med fred

.



Dagens dame bærer freden i armene sine. Den freden damen bærer består ikke av store papirbunker med setninger som kan tolkes på mange forskjellige måter, eller soldater som drar ut i verden med våpen og sier at de kommer med fred. Nei, dagens dame bærer en fredsmaskin.

Det hele er fryktelig enkelt. Dagens dame fant fredsinstrumentet i en lekebutikk. Til forveksling kan det ligne andre plastinstrumenter man lurer små barn til å tro at lager musikk, men det er utenpå. Når man trykker på tangentene gir plastsaken fra seg de frykteligste dyrelyder. Og det er her freden kommer inn.

Når noen begynner å krangle, rykker dagens dame inn med instrumentet. Hun tryller fram (k)u-lydene sine, og vips - de som krangler blir mer opptatt av å holde seg for ørene enn å holde i våpnene sine. I tillegg får de en felles interesse i å få damen til å holde opp - og vips er vi et skritt nærmere freden.

Dagens dame vet hva hun skulle gjort med pengene om hun hadde fått en pris for fredsinstrumentet sitt. Hun skulle kjøpt fredsinstrumenter til mange damer, og sørget for at verden ble et tryggere sted å være.


gjenbruk fra 10.12.2009
.

091214: Dame med mus

.



Dagens dame bærer en mus. Den er ganske stor og tung, musa, den har levd godt i damens kjøkkenskap, og den har ikke bare hatt dropspapir å lukte på, akkurat.

Vanligvis ville damen satt ut feller for å slippe å høre alle de små løpende føttene i taket og veggene om natta, for musa er ikke helt alene, den har en stor familie, og alle løper rundt og forbereder seg til jul, akkurat som damer gjør det.

Vanligvis ville damen satt ut feller, men ikke i desember. I desember lar damen musene være i fred, det har Alf Prøysen sørget for, med Musevisa. Man fanger bare ikke musebestemor, sånn at den store poteta står der tom og stille når julaften kommer, og museungene sitter stille i sorg uten verken å hoppe eller danse, og ikke en gang orker å lukte på fleskebiten musemor har satt opp.

Så dagens dame har erklært våpenhvile, og lar mus være mus. For nå. Men første januar, da er det fram med fellene. Så får vi se hvordan det går med musebestemora, om hun klarer nok et farefullt år og får feira jul enda en gang.


gjenbruk fra 9.12. 2009
.

081214: Dame på juleshopping

.




Dagens dame er på shopping. Hun går fra butikk til butikk. og nesten alle steder hun er kjøper hun noe. Det gjør de andre damene hun ser rundt seg også. De sleper på store poser fylt til randen av brødristere og sengetøy, av bøker og smykker.

Hun hadde en plan, damen , før hun gikk ut av huset. Den planen ligger igjen i en rulletrapp, sammen med alle forhåpninger om en rask og smertefri handel. Fra å være full av selvkontroll har damen blitt til en lett hysterisk dame som rasker med seg ting og tar de med til kassa uten helt å vite hva hun skal med dem.

Hun tenker at hun får ordne opp i det når hun kommer hjem. Da skal hun sette seg ned i en haug med ting noen kanskje kan få bruk for. Og hun regner med at hun har gaver til overs etter å ha pakket inn det meste. De tingene skal hun pakke inn og merke med "Til damen. For at du er med på å opprettholde sysselsettingen i handelsnæringen. Fra kjøpesenternissen".

Denne damen er gjenbruk fra 8.12. 2009.
.

071214: Dagens dame pynter

.




Desember er full av damer som løper fram og tilbake med handleposer med julemat, pakker, kakebokser og julepynt. Dagens dame er ikke så god til de tingene der, hun bruker mye av desember til å kikke litt forundra rundt seg, og observere alle de løpende damene.

Dagens dame deltar litt halvhjerta i diskusjoner om årets julepynt, mens hun håper at ingen gjennomskuer at hun egentlig ikke har den minste peiling på saken, få ting i verden engasjerer dagens dame mer enn fargene på årets julegardiner. At noen i det hele tatt har julegardiner og at de i tillegg er forskjellige fra år til år, forundrer dagens dame. Dagens dame drar fram så lite pynt som mulig - da blir det lettere å rydde opp etter jula.

Dagens dame har skjønt noe viktig. Hun har skjønt at det går an å bruke jula til å hygge seg, og at det ikke er antall julepynteting som avgjør om man hygger seg. Hun har skjønt noe annet også. Hun har skjønt at om hun setter en julelysestake i vinduet og henger en julekrans på døra tror alle at hun har mer kontroll over jula enn det hun har. Og siden ingen ser ut til å tro på damen når hun sier at hun egentlig ikke bryr seg, men behandler henne som en juleanafalbet det er synd på, velger hun å ty til enkle hjelpemidler. I dag henger hun opp kransen på døra, og faker julestemning. Sånn blir naboene fornøyde. Og dagens dame får være i fred.

Gjenbruk fra 7.12. 2009.
.

061214: Dessertdame

.



-I dag skal jeg spise dessert, sier dagens dame. Hun har laget en stor skål med Crème Brûlée, og den skal hun spise helt alene, man må jo ikke dele alt hele tiden, heller.

Hun skal nyte maten sin, og kjenne karamellsmaken og den silkemyke følelsen når desserten smelter på tunga. Helt alene og stille.

Når hun tenker etter bestemmer hun seg for at dette er en alternativ mat-dag, og at dette rett og slett er middagen hennes. Og hun tenker at det slettes ikke høres ille ut å spise hele den store skåla alene når det er middag. Og plutselig gjør det ikke noe at det blir mørkt ute klokka fire, og det regner. For dagens dame gleder seg til middag. Og den som har Crème Brûlée til middag trenger ingen dessert.

Gjenbruk fra 6.12. 2009
.

051214: Kos, nesten på ekte

.




-Alt trenger ikke å være ekte hele tida, sier dagens dame, noen ganger er det tryggere at det ikke er det. Hun er ganske engstelig av seg, og som så mange andre engstelige damer er hun opptatt av sikkerhet.

OK, hun er nok mer enn gjennomsnittlig engstelig, der hun står med den kunstige hunden sin, som helt sikkert aldri kommer til å bite verken damen eller noen andre. Damen har selvfølgelig barnesikring på alt som kan barnesikres, hun har riktignok ikke barn (hallo, vet du sannsynligheten for at noe skal går galt når man har barn, enten med barnet eller ting rundt det, det vet i alle fall dagens dame), men også voksne trenger påminnelser om farlighetene i verden, og tro meg, den som fikler med barnesikringer mange ganger om dagen, husker på det.

Dagens dame vet også at desember er en farlig måned. For lårhalser, blant annet. Og når det gjelder brann. Men også engstelige damer liker å tenne lys. De trenger bare ikke å være helt levende. Så dagens dame har en hund som bjeffer med batteristemme og lys som blafrer med bittesmå batterier inne i seg. Sånn koser hun seg. Det er tryggest sånn.

Denne dama er gjenbruk fra 5.12.2009.

041214: Dagens dame passer et fuglebrett

.



Dagens dame har fuglebrett. Hun har frøautomat og julenek og meiseboller også, for hun liker å følge med på fuglene som spiser, og hun synes det er fint at det er mange forskjellige fugler som samler seg utenfor huset hennes.

Hun tenker at hvis hun passer på at det er flere ting å velge i, blir det ikke så mye krangling rundt fuglematen, da kan alle forsyne seg av akkurat det de liker best. Hun vet ikke hva de heter, de forskjellige fuglene. Hun har prøvd å se i fuglebøker, men selv om hun vanligvis lærer ting fort, klarer hun ikke å artsbestemme fugler. Ikke før har hun lukket boka igjen, før navnet er borte.

Det gjør ikke noe. Man trenger ikke å vite hva slags fugl det er for å se at den ser mett og fornøyd ut. Riktignok holder damen seg på avstand, går ikke bort til brettet, hun er redd for fugler, særlig når det blir mange av dem. Nebbene ser spisse ut, og ikke alle fugler ser snille ut, og ikke alle seg ut som om de er så veldig flinke til å fly, heller. Damen tenker at hvis hun går for nær, har hun plutselig et nebb sittende fast i panna, og det vil hun helst slippe.

Derfor mater hun dem. Hun tenker at om hun passer på at de får mat hele tida, vil de til slutt bli så tunge at de ikke kan fly. Fugler som går på bakken liker hun, dagens dame. Det gjør katten også.

Gjenbruk fra 4.12.2009.

031214: Med katt, teppe og sofa

.


Kulda har satt inn, og nettene er lange. I veggene tasler det av løpende små føtter som venter på å feire jul igjen. Det bryr ikke dagens dame seg noe om, ikke i dag. Katten bryr seg heller ikke noe om det, den heller. Ikke i dag.

I dag sitter de under et teppe i sofaen, de to. Damen med en bok og en kopp kakao. Katten med bare seg selv. I dag skal de ikke gjøre mye. Damen skal reise seg av og til, og legge litt mer ved i ovnen. Katten skal også reise seg av og til. Da skal hun strekke ut både forben og bakben, før hun kikker rundt seg og legger seg igjen.

Sånn går dagen. En stille teppedag midt inne i alt desembermaset.

Gjenbruk fra 3.12. 2009
.

021214: Enkedame

.



Dette er mannen min, sier dagens dame, han har ikke akkurat form av en mann lenger, men her er han, og han er min. Hun bærer rundt på en urne med aske i.

Hun tenker at hun ikke er helt klar til å gi slipp på ham enda, han som pleide å være der alltid. Noen synes det er makabert at hun fortsatt har ham i huset, men det bryr ikke damen seg noe om. Hun kjenner andre damer som har levende menn som ikke gjør stort mer ut av seg enn hennes mann, de er like stille og deltar like lite i familielivet.

Slapp av, sier hun, det er ingen grunn til bekymring, det er bare sorg, og sorg går over. Til slutt går det over, og blir til savn. Da, sier damen, da skal hun slippe taket og slippe asken fri. Hun må bare finne det helt rette stedet, og den helt rette dagen. En dag med passe med sol, og masse vind. Da skal hun slippe ham fra seg, og se at restene av ham svever oppover mot skyene og blir til luft. En sommerdag, og over havet.


Gjenbruk fra 2.12. 2009.
.

011214: Kalenderdame

.


Dagens dame er sliten. I hele natt har hun sittet og pakket inn små kalendergaver. Hun har pakket inn viskelær, blyanter, hårspenner, såper, små dyr, og puslespill. Hun har pakket inn en og annen film, flax-lodd, kinobilletter og vanter. Nå er hun sliten, men alle pakkene henger der de skal henge.

Det er mange slitne kalenderdamer i dag. Det er riktignok mange som har hatt alt ferdig lenge, lenge, men så finnes det de som er som dagens dame, ute i siste lita. Ikke har de bare ett barn som skal ha kalender heller.

Hun er fornøyd, dagens dame. Selv om hun noen små øyeblikk angrer for at hun innførte pakkekalender da ungene var små. Det er krevende å finne 24 gaver til små mennesker, og atskillig verre når de blir større. Og spør du ungene, blir de aldri for store for julekalenderen.

Selv har dagens dame kalenderappelsin med 24 nellikspiker. Hver dag tar hun ut en, for å se og lukte at det går mot jul. Og hver dag blir hun litt mer stressa. Men appelsina må hun ha, stress eller ikke stress. Hvis ikke risikerer hun at julekvelden kommer som julekvelden på kjerringa....




gjenbruk fra 1.12.2009.
.