Det er ikke tilfeldig at dagens dame har et digert kamera. Jeg tilbrakte nemlig gårsdagen sammen med ei jente med et digert kamera, filmkamera, og stort og vilt og svart hår. Hun var hjemme hos meg og filma mens jeg tegna og fortalte.
Jeg er ikke glad i kameraer som ser på meg. I mange sammenhenger velger jeg å fotografere nettopp for å slippe å bli fotgrafert, det kan gå flere år mellom hver gang det forekommer en fotodokumentasjon på at jeg finnes. Og nå har jeg altså hatt besøk av jenta med kameraet, og noen ganger glemte jeg til og med at hun var der.
Så får vi se resultatet etterhvert. Hun er både snill og kreativ, hun som var her, hun liker katter og hun har filmutdanning fra London, skal man bli rolig eller redd av det? Jeg velger mest rolig og litt redd, og tenker at nå fikk jeg tilbake, jeg som så mange ganger har tvunget folk til å framføre og presentere ting muntlig. Jeg fikk smake min egen medisin, noe som kommer til å bli tema for en seinere dame, bare jeg finner noen fine bilder av piller.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar