- Den ringte så jævlig tidlig i dag, sier damen, hun banner alltid mye når det er mandag. Hun snakker om vekkerklokka, den som hun gravde ned under en haug med skittentøy på gulvet, da den ringte og vekket henne lenge før hun var klar.
Og nå har hun forsovet seg. Hun har forsovet seg så solid, at det ikke en gang er grunn til stress og panikk. Det hun skulle rekke, er forlengst over.
- Aldri så galt, sier damen, at det ikke er godt for noe.
Hun krabber tilbake under dyna, og tenker at der skal hun bli lenge, lenge. Og at det kommer en ny dag i morgen, med vekkerklokker som står langt utenfor trøtte damearmers rekkevidde....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar