120311: Dagens dame roper på våren

 .

- Hei, våren, roper dagens dame, du kan komme nå. Jeg har ventet lenge, og nå er det klart.

Og nei, det er ikke et akebrett damen bærer. Eller, det er det også. Om vinteren er det et akebrett. Om våren er det bare et brett, der damen kan sette fra seg ting hun finner etterhvert som de dukker opp der snøen har vært. Den fine kaffekoppen, som har blitt patinert av overvintringen, skoene, fra den gangen hun gikk barbeint inn, uten tanke på at føttene hadde hatt sko tidligere på dagen, en rusten saks, som kanskje kan bli til et fuglehode i et av damens prosjekteter.

- Kom da, våren, roper damen, kom med sol og smelt bort snøen, nå vil vi ha rein vår og ikke skitten vinter. Kom da, vi venter på deg, fuglene venter, og damene venter. Vi vil at det skal si sjvupp under føttene våre, ikke knirke av kulde. Og vi vil gå med sko, ikke støvler med brodder under.

- Fuglene venter også, sier damen, og kattene og snøklokkene. Vi lover å ta godt i mot deg når du kommer, som en gammel venn som har vært borte lenge.

- Vi trenger lys og varme og grønnfarge, sier damen, så kom, da, våren, og vær den mest velkomne gjesten vi har sett på lenge.
.