Dagens dame er på piknik med H. C. Andersen. Hun liker å ha ham med på tur, han forteller så fint, om fyrtøy og ællinger, og nattergaler.
Andersen var fra Fyn, og hver gang dagens dame leser eventyrene hans, tenker hun på, og lengter til, den vennlige øya. Hun tenker på den hyggelige bokhandelen i Svendborg, der det ikke finnes en eneste serviett, bare bøker. Hun tenker på prærievognene som lunter forbi, hun tenker på damestenen og alle slottene. Og hun tenker på Brandts Kunsthaller i Andersens egen by, Odense, og den lille iskaféen på hjørnet. Og hun lengter litt.
Dagens dame går på tur med Andersen, eventyrdikteren. Under et tre i skyggen er de. Bare de to, og i alle fall ingen barn. Han var ikke så veldig opptatt av barn, dikteren. I parken Kongens Have i København er det reist en statue av H.C. Andersen, der skulptøren Saabye opprinnelig hadde planlagt at Andersen skulle være omgitt av barn. Andersen protesterte så heftig at dette ble oppgitt. Som Andersen indignert skrev i sin dagbok: Eventyrene hans var da skrevet like mye for voksne som for barn, «disse forstode dog kun Staffagen» - og dessuten pleide han virkelig ikke å ha barn «på ryggen, på fanget eller i skrevet», samt at han aldri hadde tålt å ha noen stående bak seg når han leste opp (kilde Wikipedia). Og da trenger man jo ikke å omgi eventyrene hans med barn i damens have, heller.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar