080609: Snegledame

.

Dagens dame liker ikke snegler. I alle år har hun drevet en intens kamp mot iberiasneglene som kryper inn i hagen hennes fra alle kanter.

Hun har forsøkt å klippe dem i to, noe hun fant så ekkelt at det sluttet hun fort med - det kommer utrolig mye sneglestoff ut av to halve iberiasnegler, så mye at det er umulig å forstå hvordan snegleskallet kan holde alt på plass, i det øyeblikket man åpner en sånn snegle forstår man hva det vil si å være større enn seg selv.

Hun har prøvd å drukne dem i øl, noe som heller ikke virka så veldig bra. De siste årene har hun hver eneste kveld gått ut i hagen sin, med pøseklype i den ene hånda og en bøtte med saltvann i den andre og høsta snegler.

I år tenkte hun at hun skulle prøve strutsevarianten. Nei, hun har ikke gått rundt på plenen og plukka sneglene opp med nebbet sitt og spist dem. Hun har putta hodet ned i sanda og forestilt seg at verden er et sneglefritt sted. Det er ingen snegle, har hun tenkt når hun har sett noe brunt bevege seg i gresset, så har hun gått videre.

Ganske lenge har strutsestrategien virka, men nå er det slutt. Nå er sneglene blitt så store at de ikke lar seg overse lenger. Ikke går de ned i saltvannsbøtta lenger, heller. Så dagens dame bærer dem en og en ut av hagen.

Til havet bærer hun dem. Og hun håper at de vil legge på svøm og oppløse seg selv i saltvannet. Og hvis ikke håper hun i alle fall at de finner et annet sted å bo enn hos henne, hos noen som ikke liker hage, kanskje, som synes det er greit at sneglene sklir rundt på slimet sitt og spiser alt de finner.
.