070310: Dagens dame speider

.

-Jeg ser etter våren, sier dagens dame, jeg tror den er like nede i veien et sted, så jeg ser etter den. Hun har med seg kikkert, for å se den bedre, kanskje hun klarer å få øye på den i den den dukker opp.

Våren er akkurat som de menneskene du gjerne vil møte igjen, men som det er umulig å lage en klar avtale med. Ikke at man blir redd av den grunn, for at de ikke skal komme, det er bare det at det blir umulig å planlegge noe, hvilke sko man skal ha på for eksempel. Likevel, uansett hvor forsinka de er, man blir glad når de står der en dag og ringer på døra, det er umulig å bli sint på dem, akkurat som våren. Plutselig er våren der også, like smilende og blid, som om ingen ting hadde hendt, som om det ikke hadde vært både sommer, høst og en lang vinter siden sist hun var her.

Dagens dame speider. Med hjelm, for vinteren kan godt komme til å kaste fra seg noen istapper før han går, og de vil ikke damen ha i hodet. Hun ser etter våren. -Hun er like nede i veien et sted, sier damen, og hun er blid, jeg kan høre at hun klukker under snøen. Dagens dame tenker at det er best å følge med for den som vil ønske våren velkommen, for akkurat som med de kjære og litt upresise vennene: plutselig så er hun her.
.