- Ok, sier dagens dame, jeg tenkte meg vel ikke så veldig om før jeg skaffet meg denne store hunden. Ikke var han stor heller, forresten, han var liten og søt og med verdens mykeste bebipels.
Nå er han absolutt ikke liten lenger. Han er kjempestor, og kjempestore hunder etterlater seg kjempestore spor når de er ute og går tur - det vet alle som er ute og går på et fortau i snøsmeltingen. En etter en dukker de fram fra under snøen, de store gjenglemte hundebæsjene.
Det er veldig kjedelig å tråkke i andres dritt. Det vet damen, så når hun er ute og går tur med den store hunden sin, har hun med seg en stor pose til å legge den store bæsjen i. OK, hun synes heller ikke det er særlig ok å bære varm bæsj i pose, men det er mange ganger bedre enn å tråkke i den.
- Og, sier dagens dame, prisen å betale for å ha hund, er at man både må gå tur med den og en pose med bæsj. Hver eneste dag.
.
Innlegg
Hehe. I går såg eg ein hund, nokså lik denne, som dei hadde lært opp til å halde sin eigen pose i munnen. Er ikkje det litt dårleg gjort?
SvarSlettDet er kjempedårlig gjort å måtte bære sin egen bæsjepose med munnen... Den hunden burde gjore opprør!
SvarSlett