.
-Men, herregud, sier dagens dame, det er vel ikke noe å være flau over, det er bare en regnfrakk. Hun prøver å godsnakke med hunden sin, som er sur og furten fordi den ikke liker klærne sine.
I grunnen liker den ingen klær, hunden, bortsett fra den fine pelsen sin, den med krøller. Regnfrakk? Som om ikke pelsen var frakk nok i seg selv. -Og dessuten, tenker hunden, er jeg vanntett.
Damen lokker og lirker, men hunden, som er like sta som en helt vanlig dame i førtiåra, gir seg ikke. Den vil ikke ha regnfrakk på. Og den har bestemt at nå er det nok, ikke et skritt til før klærne er av, det er vår, og det er mange grunner til at hunden vil være naken.
Damen, som bare tenkte at hun gjorde hunden en tjeneste, skjønner at regnfrakk ikke er et passende antrekk for hennes dyr. Og det ender med at det er damen som gir seg. -Vi får går tur uten regnfrakk, vi to, sier damen, pelsen din blir brusete av regnet, akkurat som mitt hår. Hunden, fortsatt ikke helt blidgjort, logrer bare litt med halen.
Men det er nok snart glemt, og da kan de svinse glade og fornøyde i regnet, de to med de utemma krøllene....
.
Bursdag
for 6 år siden
Hehe. Glad eg oppdaga desse damene dine.
SvarSlett