Dagens dame har en mus. Hun tror i alle fall at det er en mus. Den likner på en mus, og den løper gjerne i hjul, akkurat som en mus. Men den kan ikke snakke, så helt sikker på om det er en mus eller om den tilhører en annen dyregruppe, er damen ikke.
Det er ikke viktig, heller. Dagens dame synes musa er et hyggelig dyr å være sammen med, den er god å klappe på, og det er morsomt å se på den når den springer i hjul, eller når den holder nøtter i de små søte hendene sine. Hvis noen for eksempel sier til dagens dame at musa ikke er en mus, men for eksempel et annet dyr, et man ikke skal like, er det allerede for seint - dagens dame liker musa si, enten den er mus eller ikke.
Sånn burde det være med flere ting, tenker damen, av og til bør vi bli kjent med ting først, klappe litt på det, og se om vi liker det, før vi vet helt sikkert hva det er, og hva vi burde mene. Da tror hun verden kanskje blir et litt hyggeligere sted å være, for damer, for mus, og for ikke-mus.
.
Innlegg
Så einig, så einig.
SvarSlett