050510: Med brev i postkassa

 .

-Jeg husker i gamledager, sier dagens dame, før e-post og facebook, jeg husker at jeg av og til gikk til postkassa, og der var det et brev. Hun snakker ikke om konvolutter med regninger i, eller pakker med ting man har bestilt fra nettet, eller tilbud om å abbonere på vitaminer eller slankepulver. Eller kort med bilder av noens barn fordi det er jul. Nei, hun snakker om ekte brev, brev med håndskrevne bokstaver.

-De trengte ikke å være så lange de brevene, sier damen, men det var ord i dem, ord noen hadde formet med hendene sine, ikke bare trykket på et tastatur. Noen ganger var det små utklipp limt på arkene, eller små tegninger. Eller til og med kanskje en pressa blomst.

Dagens dame er lykkelig over at Internett finnes. Noen ganger tenker hun at Internett er en verden, og facebook er et land. Hun liker å kommunisere fort og kort. Hun gjør det.

Men noen ganger tenker hun at det er hyggelig med ekte brev. Med håndskrevne bokstaver, som kanskje er litt skeive av og til, men de er skrevet spesielt til noen, og da gjør det ikke noe.
-I dag skal jeg skrive et brev, sier damen, med bokstaver og små tegninger, og kanskje en liten blomst. Så skal jeg sende det til en som ikke er like gammel som meg selv, en som kanskje ikke har fått ekte brev bare til seg selv i postkassa før, eller i alle fall ikke så ofte.

Hun leiter litt etter en liten gul blomst hun pressa i fjor, og skriver skrå bokstaver med hyggelige ord, og tenker at om en dag eller to ligger den i noens postkasse, som en liten sol.
.