Frukttrærne blomstrer, og dagens dame liker å se trærne stå der med hvite kroner på. Den korte, intense blomstringa er noe av det beste hun kan tenke seg.
Hun klarer ikke å dy seg, men må plukke en liten blomst, selv om hun vet at den nesten øyeblikkelig begynner å drysse. Det gjør ingenting - ikke alt trenger å vare lenge for å være bra.
Det er ikke lenge de står i blomst, trærne, før de drysser de hvite bladene utover verden. Forhåpentligvis har biene kjent sin besøkelsestid, og vært der og gjort sånn som blomster og bier gjør. OK, så har de kanskje bæsjet litt også, biene, men det synes vi er greit, i alle fall de fleste av oss, selv om noen gjerne skulle sett at det fantes egne små, eller kanskje store, bietoaletter.
Og damen tenker at verden har et mye større problem med bier enn at de bæsjer, et større problem er at bier verden over blir borte. Og uten bier, ingen befruktning. Og om vi må over på kunstig befruktning av alle vekstene som gir oss mat, ligger vi dårlig an.
Derfor får bruktrærne blomstre fritt i damens hage, og biene får både ha seg og gjøre fra seg - det skulle bare mangle, så god jobb som de gjør....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar