010510: Is, flagg og resirkulert tekst

.

OK, jeg tilstår. Denne teksten brukte jeg 1. mai i fjor også. Og jeg planlegger å bruke den til neste år også, hvis jeg fortsatt holder på med damer. Første mai er en dag med tradisjoner, og sånn innfører jeg en til. 

Dagens dame spiser is. Det gjør hun hver 1. mai. Hun går ikke i tog hvert år, det er fordi det ikke pleier å være 1. mai tog der hun bor. Inne i seg går hun i tog, og hun har faner og flagg med paroler. Dagens dame tar standpunkt. Hun mener at alle bør ta standpunkt og mene noe, men hun mener ikke, som så mange sier, at alle meninger og alle standpunkt er like riktige og viktige (hun mener ikke at alt er kunst, heller, om man bare føler at det er sånn).

Dagens dame mener at det handler om solidaritet og moral. Hun synes ikke at alle er i samme båt, noen er på overfylte og farlige farkoster og prøver å komme seg i land på ei strand om natta, og håper at de finner et sted det er trygt.

Noen skjærer opp kjøttet andre skal spise uten å få spise seg mette selv, de må klare seg på slintrer og bein og være takknemlige og ydmyke. Mange er syke og dør, hele tida og hver dag, av mange sykdommer som er lette å kurere, om man har penger. Andre er friske og hamstrer medisiner, i tilfelle de skal bli syke en gang.
Noen snakker høyt og lenge og tar mye plass og mye luft, det er ikke sant at lufta er fri for alle, det kjennes ikke sånn ut i alle fall, alt for mange har små stemmer som aldri blir hørt, og for lite luft og for dårlig luft rundt seg.

Dagens dame tenker at de som sier at alle er like og har like rettigheter og at man er sin egen lykkes smed alltid har vært mette. Og de som sier at man selvfølgelig kan betale for skoleturer for barna har sikkert ikke opplevd at familien ikke kom på ferie fordi en av ungene skulle på tur, eller at man må velge mellom sykkel og mat. Vi har alltid et valg, sier de mette, det handler om å prioritere rett.

Og det tenker dagens dame om standpunkt: at hun må tenke hva hvis det var meg, eller ungene mine, eller mora mi, hva ville jeg at andre skulle gjort. Og hun må tenke at alle er noens, og handle ut fra det. Og dersom det er noen der ute som er ingens, bør vi i alle fall la dem komme inn på stranda, gi dem mat, og gi dem en stemme, sånn at de også kan bli noen.

Og dagens dame tenker på Rudolf Nilsen, det gjør hun hver 1. mai, hun tenker på tog og is og Rudolf Nilsen. Og hun tenker på hvor viktig det er å svare....

SVAR

Tvers igjennom lov til seier!
Ikke går der andre veier
til vårt drømte, frie land.
Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer
er vi treller alle mann. 

La dem rase. La dem true.
Ikke vil vi la oss kue,
svarer vi dem koldt og kort.
Om I bjeffer, om I snerrer,
ennu er dog, høie herrer,
våre henders arbeid vårt.

Ennu er en streikebryter
fredløs niding tross han nyter
vern fra selve kongens råd.
En forræder kaller vi ham,
tross medaljen I kan gi ham,
med samt ros for tapper dåd.

Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer,
er vi treller alle mann.
Reis all kraft som klassen eier!
Tvers igjennom lov til seier!
Støtt oss den som kan!

- Rudolf Nilsen, 1920-tallet