290510: Plutselig, som tida går

 .

 
-Dette er en god dag, sier damen. Jeg skal møte hyggelige mennesker i hyggelig selskap, og jeg skal spise gode ting.

Damen tenker at dager da man møter de man ellers ikke ser så ofte, må man ta godt vare på. Man kan høre hvordan andre man bryr seg om har det, man kan se hvordan unger man nesten aldri ser vokser, og man kan se hvordan de gamle eldres.

-Det er merkelig, sier damen, hvordan ungene vokser og de gamle blir eldre. Hun ser at det får fort, for alle, uten om for seg selv og de hun kjente som barn. Tida står på en måte stille, den store gutten i gata er fortsatt størst. Når hun ser seg i speilet ved anledninger der hun møter barndommen, hender det at hun blir overraska. -Voksen, sier hun, jeg ble voksen. Og det bare skjedde, helt uten at hun merket det.
.