mandag 31. mai 2010

310510: Dame med skarabe



-Joda, sier damen, den er et hyggelig dyr å gå være sammen med, men det den finner og vil ha med seg hjem, må den rulle selv. Hun går med en gjødselbille ved sin side.

Egentlig er det rart å tenke på at dette dyret, som ruller rundt på bæsj, ble hellig i egypt. Egypterne trodde at det var en stor skarabe som rullet sola fram hver morgen, dermed ble den hellig.

Damen lar billa rulle rundt på bæsjen i fred, så lenge den er fornøyd med det, og ikke tar med seg funnene sine inn i huset er det helt greit for henne.
.

søndag 30. mai 2010

300510: Dame med rev

 .



-Vi er trøtte, sier damen, både jeg og reven. Reven gjesper så høyt den kan, og dama er ikke helt borte når det gjelder gjesping, hun heller.

Det er sånn for de som ikke sover så mye når det er mørkt. Reven har vært ute hele natta og gjort revestreker. Damen har ikke vært ute, hun har bare vært inne og somla bort tida.

Og begge to tenker at det er godt det er søndag, sånn at de kan sove litt på dagen. Eller, reven tenker kanskje ikke akkurat det, rever pleier ikke å bry seg om hvilken dag det er, de bryr seg mer om hva folk har i søppelkassene sine. Men damen tenker det, at det er godt at det er søndag. Og hun tenker at hun skal rulle seg inn i dyna si, og sove en lur midt på dagen, sammenkrøllet, som om hun var en rev.
.

lørdag 29. mai 2010

290510: Plutselig, som tida går

 .
 
-Dette er en god dag, sier damen. Jeg skal møte hyggelige mennesker i hyggelig selskap, og jeg skal spise gode ting.

Damen tenker at dager da man møter de man ellers ikke ser så ofte, må man ta godt vare på. Man kan høre hvordan andre man bryr seg om har det, man kan se hvordan unger man nesten aldri ser vokser, og man kan se hvordan de gamle eldres.

-Det er merkelig, sier damen, hvordan ungene vokser og de gamle blir eldre. Hun ser at det får fort, for alle, uten om for seg selv og de hun kjente som barn. Tida står på en måte stille, den store gutten i gata er fortsatt størst. Når hun ser seg i speilet ved anledninger der hun møter barndommen, hender det at hun blir overraska. -Voksen, sier hun, jeg ble voksen. Og det bare skjedde, helt uten at hun merket det.
.

fredag 28. mai 2010

280510: Dame med katt og hatt

 .


Det er ikke ofte dagens dame bruker hatt, hun er ingen hattedame. Derimot er hun ene ekte kattedame, og hatten hun har på, er til ære for katten.

Det har seg sånn at katten hver eneste dag sitter trist under fuglekassene og venter og venter. Han speider opp på de flittige foreldrefuglene som flyr fram og tilbake, fram og tilbake. Og han venter på at ungene skal bli store og fly, og han håper at i alle fall en av dem ikke er så flink til det....

Damen vet at katten ikke pleier å klare å fange fuglekasseungene. Ikke fordi han er en dårlig jeger, men for at fugleungene pleier å være veldig gode til å fly. Og også fordi at etter å ha sittet tålmodig i ukesvis og ventet, har han oftest gitt opp, og gått ut på åkeren for å fange mus i stedet.

Det er derfor damen har på hatt. Og når hun beveger seg, vaier fjæra i vinden. Og katten får fanget noe med en fjær på, og blir litt gladere. Og da blir dagens dame litt gladere, også.
.

torsdag 27. mai 2010

270510: Dagens dame bærer sorg

 .


Dagens dame bærer Sorg. Hun har gjort det en stund nå, og det er tungt. Hun trodde Sorgen skulle bli lettere å bære etterhvert som tida gikk, og det blir den kanskje, men av og til går tida så uendelig sakte.

Hun bærer riktignok ikke rundt på Sorgen hele tida lenger, dagens dame. Innimellom er hun oppe og snapper etter luft, og noen dager kan hun nesten glemme at hun har blitt en sorgbærer. Så plutselig, midt i den lyse glemsomheten, hvisker et vindpust om det som er borte, om han som så gjerne skulle vært her, men ikke er det mer.

Det er ekstra tungt å bære Sorgen etter blaffene av ro, når hun brått blir minnet om at sorgen sitter på lur og venter. På en måte var den lettere å bære den første tiden, Sorgen, da den var der hele tiden, i hvert pust og i hvert hjerteslag. Nå må hun av og til anstrenge seg for å huske stemmen og lukten, og det kjennes noen ganger som dobbelsorg. Men smilet, det husker hun.

Og hun tenker at hun skal bære med seg Sorgen, den uendelig tunge, så lenge det er nødvendig. For i Sorgen bor ikke bare savnet over det som skulle bli, men også minnene om det som var. Og de minnnene vil hun alltid bære, dagens dame, og den som har en god rygg kan bære både tung Sorg og gode minner.
.

onsdag 26. mai 2010

260510: Dagens dame nyter forsommeren

 .


-Det er nesten sommer, sier dagens dame, vårblomstene har vært her lenge alt, så lenge at de snart skal trekke seg tilbake og gi plass til sommerblomstene.

Dagens dame lukter og plukker, og tenker at det er godt å kunne tusle rundt å gjøre ingenting, i alle fall av og til. Som damer flest, er ikke det å gjøre ingenting damen gjør mest, selv om hun ofte føler at ingenting blir gjort.

I dag er hun ute. Det spiller ingen rolle hvilken farge himmelen har, eller om det regner litt. Det lukter ekstra mye av båda jorda og blomstene etter regnet, og det kan hun like, dagens dame.
.

tirsdag 25. mai 2010

250510: Mandag på tirsdag

 .


-Det er mandag, sier dagens dame, for meg er det mandag i dag, selv om jeg vet at det er tirsdag. Hun tenker at mandag er like mye en tilstand som en dag. Det kjennes ut som mandag når det er uutholdelig å stå opp, når man blir tynget ned av dyna og må kjempe seg ut, opp og fram.

-Det er mandag, sier dagens dame. Dagen kom brått på henne, etter en samling dager som var lange og deilige, og varme. Hun går og vanner spirene av det som skal bli til grønnsaker om noen uker, hun vanner alltid på mandag. Alltid. Selv om det er tirsdag.

-Det er mandag, sier dagens dame, og i morgen kommer onsdag. Sånn er det nemlig når mandag kommer på tirsdag: den opplevde mandagen er ekstra tung å komme gjennom, til gjengjeld er uka desto kortere....
.

mandag 24. mai 2010

240510: Dame med blomstervase

 .


-I dag gir jeg blomster til meg selv, sier dagens dame, ikke for at det er noen spesiell anledning, men fordi jeg fortjener det. Hun ramser opp grunner til at hun fortjener det: hun er snill, hun er flink, hun er omsorgsfull, hun er blid... Det er ingen ende på positive egenskaper hun ramser opp for seg selv.

Andre dager fortjener hun blomster fordi hun er sliten, ikke fikk det til, er sutrete eller trist. Og damen tenker at det er mange som fortjener blomster, og at de burde være flinkere til å gi blomster til seg selv. Det er mange snille damer der ute som ikke er så snille mot seg selv.

Og dersom man kjenner en dame som man tenker at absolutt ikke fortjener en blomst, er det kanskje nettopp henne man bør gi noe til. Det trenger ikke være en blomst. Det hender det hjelper med en is, også.
.

søndag 23. mai 2010

230510: Frukttrærne blomstrer

 .


Frukttrærne blomstrer, og dagens dame liker å se trærne stå der med hvite kroner på. Den korte, intense blomstringa er noe av det beste hun kan tenke seg.

Hun klarer ikke å dy seg, men må plukke en liten blomst, selv om hun vet at den nesten øyeblikkelig begynner å drysse. Det gjør ingenting - ikke alt trenger å vare lenge for å være bra.

Det er ikke lenge de står i blomst, trærne, før de drysser de hvite bladene utover verden. Forhåpentligvis har biene kjent sin besøkelsestid, og vært der og gjort sånn som blomster og bier gjør. OK, så har de kanskje bæsjet litt også, biene, men det synes vi er greit, i alle fall de fleste av oss, selv om noen gjerne skulle sett at det fantes egne små, eller kanskje store, bietoaletter.

Og damen tenker at verden har et mye større problem med bier enn at de bæsjer, et større problem er at bier verden over blir borte. Og uten bier, ingen befruktning. Og om vi må over på kunstig befruktning av alle vekstene som gir oss mat, ligger vi dårlig an.

Derfor får bruktrærne blomstre fritt i damens hage, og biene får både ha seg og gjøre fra seg - det skulle bare mangle, så god jobb som de gjør....
.

lørdag 22. mai 2010

220510: Med kofferten full av hunder

 .


Dagens dame har pakket med seg hundene sine for å gå på hundeutstilling. -Klart dere skal få være med, sier damen, det er tross alt slektingene deres som stilles ut.

Nå tenker damen at det sikkert ikke er lov til å ha med seg under på akkurat den hundeutstillingen hun skal se, siden det er bilder av hunder inne i et rom. Det er derfor hun har dem i en koffert, vanligvis pleier hundene hennes å gå på de små tynne bena sine.

Hun barer dem med seg, og håper at ingen får øye på dem, og at de, hvis de blir oppdaget, ikke får så veldig mye kjeft, men umerkelig sklir inn i installasjonen.
.

fredag 21. mai 2010

210510: Dagens dame roper

 .


-Hallo, roper dagens dame, nå må dere ikke glemme at det straks er pinsehelg. Hun bruker 17. mai-instrumentet sitt for å understreke det hun sier. Ikke at damen har noe spesielt forhold til pinsa, bortsett fra at hun liker fridagen som følger med, men hun tenker at pinsehelga er fin å bruke til å se på ting.

Man kan for eksempel se på folk, hvis det er fint vær kan man sitte på kafé å glo hele dagen, hvis man vil, og kanskje drikke øl ute.

Og så kan man se på blomster og biler og noen som danser, og man kan se på fuglene som bruker hele pinsa til hardt arbeid, de bygger og bygger. Noen steder henger folk på veggene og maler, det kan man se på. Og man kan se på bilder og skulpturer og kopper. Særlig hvis man bor i Sandefjord, for der er det ikke bare pinse. Der er det Kunstpinse også.
.

torsdag 20. mai 2010

200510: Dame med potet

 .


Dagens dame har tatt en potet. Hun hadde ikke lyst til det, men hun klarte ikke å la det være. Nå må sies at grunnen til at damen bærer en potet med ulyst, ikke har noe som helst med potetas plass i kostholdet å gjøre, vår dame er ikke redd for poteter, og hun liker å spise dem.

Hun liker derimot ikke å synge om dem. Det gjør hun nå. -Ta en potet, synger hun, ta gjerne fire, ta åtte, ta mange. Hun synger igjen og igjen på en sang hun hater. Og hun tenker at det skulle vært forbudt å bruke sanger som det i reklame. Hun synger om poteter, og vil gjerne ha litt rødt på fiskekaker, og det er noens skyld.

Dagens dame har tatt en potet. Hun bærer den som et våpen, på jakt etter den som bestemte at "Ta en potet" var en fin reklamesang. -Han skal få seg en potet, sier damen, et sted der poteter sjelden er, i alle fall i den formen. Hun marsjerer avgårde, mens hun nynner høyere og høyere på det som har gått fra å være en uskyldig, ikke så veldig fin, barnsang, til irriterende reklame, til vår dames kampsang.
.

onsdag 19. mai 2010

190510: Dagens dame er vekkerklokke

 .


Dagens dame liker å sove lenge, i alle fall så lenge som hun kan. Den som noen gang har bodd i nærheten av en videregående skole, vet at det er umulig i mai. Russen sover aldri, i alle fall ikke om natta, og av en eller annen grunn samles de ofte i nærheten av skolen sin, selv om det  er natt, og selv om de ikke liker det samme bygget så veldig godt på dagtid, elsker de å tilbringe tid der om natta.

Dagens dame har blitt vekket flere ganger hver natt i flere uker. Hun er sliten, og hun er lei av russ. OK, russen er også sliten, og mer slitne skal de bli, det skal dagens dame sørge for. En etter en skal hun oppsøke dem grytidlig. Hun skal blåse i 17. mai-instrumentet sitt, til de sitter med store øyne i sengene sine, og lurer på hva som skjer. I ukesvis skal hun gjøre det, dagens dame, hun har nemlig veldig god trening i våkenetter....
.

tirsdag 18. mai 2010

180510: Dame som graver - i år igjen

 .


Når dagens dame luker, tar hun med seg spaden. Det er nemlig sånn at luking er en aktivitet damen bedriver litt for sjelden, så hun kan ikke bare gå å krafse litt i jorda, sånn som de som er mye flittigere enn henne gjør. Hun må bruke skarpere lut - i denne forbindelse i form av spade.

Hun elsker det når det er nyluka og man kan se bar og brun jord. Hun vet at det ikke varer, men akkurat da elsker hun hagen sin. Hun vet at det det tar slutt, at det ikke tar lang tid før naturen krever sin rett og kjemper mot den bare unaturen, og opp popper brennesle, skvallerkål og andre uhumskheter. Da hater damen hagen sin.

Og sånn går dagene i damens hage. Hun elsker den litt, og hater den litt. Hun er glad for den, og hun ønsker seg noe annet. Hun bruker mye tid på hagen sin, men ikke nok. Hun slapper av i den, og hun blir stressa av den. Hun elsker den på fine soldager, og når hun kjenner lukta av regn om morgenen og vet at hun slipper å vanne den dagen. Hun hater den når hun brenner seg på brennesle, eller sklir på en snegle.

Hun elsker den, og hater den. -Omtrent som å være gift, sier damen, og graver i bedet sitt. I dag igjen.
.

mandag 17. mai 2010

170510: Dagens dame feirer nasjonaldag

.


Ja, vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Og den saganatt som senker,
senker drømme på vår jord.


Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.


Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!


Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!


Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.


Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!


Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.


Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

   -Bjørnstjerne Bjørnson

søndag 16. mai 2010

160510: To som øver seg

 .


Dagens dame og hunden hennes gleder seg til 17. mai. De gleder seg til å se på barnetoget, til å gå på tivoli og til å spise is og pølse. Damen gleder seg mest til barnetoget, hunden gleder seg mest til pølsa, men de gleder seg, i alle fall.

Så mye gleder de seg at de øver litt. I hagen har de et lite miniatyrtog, bare de to, med 17. mai-fløyte. Flagget har de ikke funnet fra enda, det hører med til dagens må-liste, der det står finne og stryke flagg og alt annet som skal strykes, leite etter skoa, finne 17. mai-programmet, ta opp pølser fra fryseboksen. Det siste er det viktigste, synes hunden, den er ikke så opptatt av flagg.

De øver seg på å gå i tog så lenge, at de synes de fortjener en liten belønning i form av en is mens de sitter på trappa. Og begge to er ørlite grann engstelige for at de har øvd for lenge, sånn at potene er såre allerede før den viktige dagen kommer. Men is hjelper på både humør, såre føtter og slitne damer og hunder.
.

lørdag 15. mai 2010

150510: Dame med marihøner

 .
 
-Nei, sier damen, der må bort, dere kan ikke gjøre det der i hagen min. Hun bærer med seg to marihøner fanget midt i akten, hun bærer dem forsiktig ut av hagen.

Det er ikke det at damen ikke liker marihøner. Hun liker marihøner velidg godt, og vil gjerne ha mange av dem. Og damen vet også hvor de små marihønene kommer fra, det er ikke det. Hun vil bare ikke at de skal ha sex i hagen hennes.

Man kunne jo tenke seg at dagens dame er svært puritansk siden hun ikke godtar at noen har sex i hagen hennes. Hun er ikke det, hun er bare rettferdig. -Herregud, sier hun, hvis jeg ført aksepterer marihønesex, blir det vanskelig å si til liljebillene at ikke de får lov. Og tenk på iberiasneglene, når de kommer skliende på slimet sitt og insisterer på å ha sex i min hage.

Derer bærer damen konsekvent bort alle hun finner som parrer seg i hennes hage. (Hvis de ikke er alt for tunge, de som er for tunge til at damen orker å bære dem, må gå selv). Og det skal hun fortsette med, for som hun sier, det er viktig å være frue i egen hage...
.

fredag 14. mai 2010

140510: Dame med såpe

 .


-Det er fredag, sier damen, og det er såpedag. Det betyr ikke at hun vasker seg bare hver fredag, men rett og slett at hun lager såpe hver fredag. I dag lager hun ingeting, hun pakker inn og merker og pakker ned i esker. Såpenedamene har det travelt, de skal ut i verden med såpene sine om ei uke. De skal ikke så langt, de skal delta i Kunstpinse i Sandefjord, men det er langt nok til at ting må organiseres.

Derfor er hun mer opptatt av såpeblogg enn tegnelogg i dag. Men i morgen er det lørdag. Da er det ikke såpedag. Da er det tid for hagearbeid, eller å gå tur med et dyr. Eller kanskje hun skal snakke med en fugl. Hun vet ikke enda, det vet bare morgendagen.
.

torsdag 13. mai 2010

130510: Dame og hund har fri

 .


I dag tar de fri, damen og hennes hund. De skal bare gjøre det de har lyst til, hele dagen. Forhåpentligvis byr det ikke på alt for store problemer når det kommer til organisering av dagen.

Damen, for eksempel, har lyst til å sove lenge. Det pleier ikke hunden å ha, men for en gangs skyld, kan han gjøre et unntak. Kanskje. Hunden har lyst til å hente pinner. Mange ganger. Det trenger ikke å være mange pinner, bare damen kaster mange ganger. Damen gidder ikke å hente pinner, men for all del, hun kan jo kaste den, når hun nå får den i hendene.

Begge har lyst til å sove en middaglur, og begge har lyst til å være oppe lenge. Og det kan de jo, de to. Som har fri, så mange dager at det nesten er som en liten ferie.
.

onsdag 12. mai 2010

120510: Dame med redningsbøye

 .


-Det ordner seg, sier dagens dame, se her, ta tak i redningsbøya, så holder vi oss flytende en stund til.  Dagens dame vet av erfaring at alle kan trenge hjelp til å holde seg flytende av og til, og noen ganger er det blytungt å ha hodet over vannet hele tiden, i alle fall om man er helt alene ute på havet.

-Det ordner seg, sier damen, det gjelder å holde fast og ikke slippe taket, og passe på at man ikke mister land av synet, det er mye lettere å komme i land om man vet i hvilken retning man skal svømme.

Damen tenker at det er viktig å kaste ut rednigsbøyer, det har mange damer visst bestandig, at om man går sammen er det lettere å holde seg flytende. -Og hallo, sier damen, hvis det virkelig er sånn at vi sitter i samme båt, er det i alle fall viktig at vi samarbeider, hvis ikke kommer vi aldri til land. Hun tenker at man får vente med å diskutere om kursen som ble staket ut var dårlig, eller hvem som skulle ha med reserveårene. Når man er ute på havet, langt fra land, får man bare ro alle sammen, i samme retning. -Ingen bør forlate skipet, sier damen, og ingen må bli etterlatt alene for å drukne.

Dagens dame bærer en redningsbøye, og hun tenker at av og til skal det lite til for å holde seg flytende....
.

tirsdag 11. mai 2010

110510: Dame med weimaraner

 .


-Jeg vet ikke hvorfor den heter weimaraner, sier dagens dame, ja, den heter jo ikke det akkurat, den heter
Franz, men rasen heter weimaraner. Damen tenker at den sikert opprinnelig stammet fra Weimar i Tyskland, og at den har fått navnet sitt av den grunn. Ikke akkurat fantasifullt, men det funker.

-Det spiller ingen rolle hvor den kommer fra, sier damen, hovedsaken er at den er her nå, og den er akkurat like mye verdt som en norsk buhund, selv om den har en annen hudfarge og opprinnelse et annet sted.

Dagens dame setter seg på trappa sammen med Franz, og tenker over livet og sånt. Det er de gode til de to.
-I grunnen er det godt å ha et dyr å tenke sammen med, sier damen, en å klappe og snakke med, og som skal vurderes som den potensielle vennen den er, dyret, enten den kommer fra det ene landet eller det andre, og uavhengig av rase. Det er ikke om det er katt eller hund som avgjør betydningen, men om den er snill og vennlig. -Akkurat som med folk, sier damen, og sånn er det med den saken.
.

mandag 10. mai 2010

100510: Dame som bærer en padde over veien

 .


Dagens dame bærer en padde forsiktig over veien. Den vil så gjerne til vannet, så gjerne vil paddene til dammene sine at de gjerne kan gå en kilometer for å komme dit. Akkurat som mennesker, er det utrolig hvor mye de anstrenger seg for å få parre seg.

Det er farlig å være padde som vil parre seg. Mye farligere enn å være menneske. I alle fall er sjansen for å bli påkjørt atskillig større dersom du er en padde som må krysse veien for å komme til dammen, enn den er for mennesker på vei til byen en sein lørdagsnatt.

Når dagens dame er på ferie i Nederland, ser hun stadig skilt der det står "overstekende padden". Nå kan ikke damen nederlansk, men hun antar at det betyr at man må være forsiktig, siden padder krysser veien, og det er dårlig gjort å kjøre over noen som begir seg ut på farlige veier fordi de er styrt av lyst.

-Jeg har ikke noe skilt, sier dagens dame, men jeg har to armer, og jeg bærer veldig gjerne padder over veien, hvis det kan være til hjelp. Hun tenker at hun i alle fall skal gjøre sitt til at paddene fortsatt er å se i nærheten, og tenker at kanskje det ikke hadde vært så dumt å skrive "overstekende padden" ved dammene her også.
.

søndag 9. mai 2010

090510: Med glass og fjernkontroll

 .


-I dag tar jeg fri, sier dagens dame. Alle trenger å ta fri i blant, enten de er menn, damer eller barn, men i dag er det altså dagens dames tur til å ta fri.

-Det er min dag, sier hun, i dag skal jeg ikke organisere egne unger eller andres ungdommer. Hun legger til at hun ikke skal organisere noen menn heller. Hun skal ikke stryke bunadskjorter eller grave i hagen. Hun skal ikke vaske noe annet enn seg selv.

-I dag skal jeg sitte med beina opp, sier damen, med et glass i handa. Kanskje jeg skal ha Dry Martini i glasset mitt, eller kanskje noe annet. Det bestemmer bare jeg.

Dagens dame setter seg med fjernkontrollen i handa. I dag bestemmer hun hva de rundt henne skal se og høre. Og hun tenker at alle trenger dager da de lar skittentøyet være skittent, det går ikke sin vei. Alle trenger dager da de bestemmer over fjernkontrollen, og i dag er det dagens dame som har kloa i fjernkontrollstafettpinnen.
.

lørdag 8. mai 2010

080510: Dame med blomst - igjen

.


-Man kan ikke få nok av gode ting, sier dagens dame, som pene blomster og snille mennesker man kan gjøre hyggelige ting sammen med. God mat kan man få for mye av, men det er godt å få det likevel.

Dagens dame koser seg med mat, blomster og venner. Og hun tenker at noen dager, sånn som i dag, skal få være ukompliserte og hyggelige. Bare det. Da trenger man ikke så mange ord heller.
.

fredag 7. mai 2010

070510: Dame med lysende blekksprut

.


-Nei, sier dagens dame, dette er ikke et fiskeredskap, ser det sånn ut? Hun bærer en selvlysende blekksprut i armene sine.

-Jeg gidder i alle fall ikke å fiske på en tid på døgnet der en trenger noe som lyser, sier hun. Ikke er hun spesielt interessert i å fange noe som synes blekksprut er en delikatesse, heller.

Hun tenker at det er opplagt hva blekkspruten er til: den bruker hun til å klø seg på ryggen med. Og siden rygger gjerne klør etter man har lagt seg om kvelden, er det praktisk med en selvlysende kløhjelper - den er lett å finne der den sitter på nattbordet, med alle armene klare til innsats for å hjelpe en dame i nød.
.

torsdag 6. mai 2010

060510: Dame med hunder på tur

.


-Jeg pleier å si at jeg har barbert dem for sommeren, hundene mine, sier dagens dame, der hun går bortover med de to hundene sine i bånd. Hun fortsetter med å si at det selvfølgelig ikke er sant, en av grunnene til at hun skaffa seg nettopp disse hundene, er for nettopp å slippe å klippe hundepels, hun har nok med å forholde seg til sitt eget hår, om hun ikke skal måtte ta seg av andres også.

At noen lurer kan hun forstå, når man ser på hundene, ser det ut som noen har barbert Lassie. Så der det også to korthårscollier hun har foran seg i bånd. -Damer som har hår som ser ut som om de akkurat har stått opp, uansett tid på dagen, må ha hunder med lettstelt pels, sier damen, og siden jeg ikke orker å kle av og på hunder heller, var ikke nakenhund noe alternativ.

Da ble det disse, de to korthåra colliene. Damen lurer på om de av og til ønsker seg langt hår, eller krøller, når de for eksempel møter andre som har mer avanserte frisyrer, akkurat som hun selv skulle ønske at hun husket å børste håret hver dag. Og hun lurer på om de lugger Lassie litt, eller tråkker henne litt hardt på foten, når de møter henne, eller om de er litt misunnelige på puddelens krøller. Eller om de rett og slett ikke bryr seg, og i motsetning til så mange damer er glade og lykkelige uavhengig av fall, hårlengde eller hårfarge.
.

onsdag 5. mai 2010

050510: Med brev i postkassa

 .


-Jeg husker i gamledager, sier dagens dame, før e-post og facebook, jeg husker at jeg av og til gikk til postkassa, og der var det et brev. Hun snakker ikke om konvolutter med regninger i, eller pakker med ting man har bestilt fra nettet, eller tilbud om å abbonere på vitaminer eller slankepulver. Eller kort med bilder av noens barn fordi det er jul. Nei, hun snakker om ekte brev, brev med håndskrevne bokstaver.

-De trengte ikke å være så lange de brevene, sier damen, men det var ord i dem, ord noen hadde formet med hendene sine, ikke bare trykket på et tastatur. Noen ganger var det små utklipp limt på arkene, eller små tegninger. Eller til og med kanskje en pressa blomst.

Dagens dame er lykkelig over at Internett finnes. Noen ganger tenker hun at Internett er en verden, og facebook er et land. Hun liker å kommunisere fort og kort. Hun gjør det.

Men noen ganger tenker hun at det er hyggelig med ekte brev. Med håndskrevne bokstaver, som kanskje er litt skeive av og til, men de er skrevet spesielt til noen, og da gjør det ikke noe.
-I dag skal jeg skrive et brev, sier damen, med bokstaver og små tegninger, og kanskje en liten blomst. Så skal jeg sende det til en som ikke er like gammel som meg selv, en som kanskje ikke har fått ekte brev bare til seg selv i postkassa før, eller i alle fall ikke så ofte.

Hun leiter litt etter en liten gul blomst hun pressa i fjor, og skriver skrå bokstaver med hyggelige ord, og tenker at om en dag eller to ligger den i noens postkasse, som en liten sol.
.

tirsdag 4. mai 2010

040510: Dagens dame er ikke mørkredd

 .


-Jeg er ikke redd for mørket, sier dagens dame, og holder fram lyskilden sin så alle kan se den. Den gir akkurat passe lys, sånn at hun kan se hvor hun setter føttene sine.

-Om noen ser meg i mørket, sier damen, eller rettere sagt ser staven min, tror de sikkert ikke at det er jeg som er i andre enden, men heller en som er større og sterkere enn meg. Dagens dame tipper at alle som er ute om natta trekker seg stille tilbake til portrommet sitt, eller gjemmer seg bak et tre til hun er forbi dem. Hun tenker at de sikkert tror at hun er en skumling, en skumling med selvlysende penis, og det er naturlig å være litt redd når en ukjent person med selvlysende penis kommer mot deg om natten.

-Som en ekstrabonus, sier damen, kan lyskilden min skremme bort farlige dyr også, det er ikke fritt for at den gir fra seg litt lyd. Noen ganger, tenker hun, er det godt at ikke alt er stillegående.

Hun vandrer glad og fornøyd hjem i den mørke natten, med den lysende følgesvennen sin, som viste seg å ha så mange flere funksjoner enn hun opprinnelig forventet.
.

mandag 3. mai 2010

030510: Når verken vekkerkklokke eller hund vekker

 .


-Når du skaffer deg en hund, sier dagens dame, tenker du at den kommer til å vekke deg om morran. Akkurat som når man får et barn. Det er på en måte naturstridig at barn og hunder skal sove lenge, de skal vekke deg fordi de er sultne, eller fordi de skal tisse.

I dag har damen forsovet seg. Hun hørte ikke vekkerklokka, hunden hørte ikke vekkerklokka. Og begge to sov sin søteste søvn. -Ny vekkerklokke, sier damen, det må bli ny vekkerklokke, jeg kan jo ikke akkurat skaffe meg en ny hund fordi den jeg har ikke virker helt som jeg hadde tenkt. Ikke et barn heller, det er dårlig gjort å skaffe seg barn bare fordi man må stå opp.

I dag har de forsovet seg, damen og hunden hennes. De regner med at det går bedre i morgen. Da har de i alle fall minst en ny vekkerklokke....
.

søndag 2. mai 2010

020510: Dagens dame tar livet med ro

 .


-I dag skal jeg ikke gjøre noen ting, sier dagens dame. -Eller, jo, det skal jeg, jeg skal bare ikke gjøre kjedelige ting, retter hun det til. Hun skal ha en hyggelig dag der hun gjør ting hun liker.

Dagens dame liker å pusle litt i hagen sin. Og nøkkelordet her er litt, hun har absolutt ingen plan om å overdrive aktivitetene. Søndag er hviledag i damens hage, også for snegler og liljebiller, i dag får de være i fred for damens knusende grep.

Så skal hun kanskje lese litt i en bok hun liker, lystlese, ikke nyttelese. Og kanskje, hvis hun vil, skal hun bla gjennom en og annen avis fra uka som var, en hun ikke rakk å se i da den var helt fersk.

Og ikke minst, hun skal sitte på trappa si og drikke kaffe. Hadde hun hatt hund, kunne hun gjort det sammen med den, men det har hun ikke. Derfor drikker hun kaffe med late-som hunden sin, den man bare kan se om man tar det innerste hjørnet av hodet i bruk, der alle de usynlige vennene bor. Og om man ser godt etter, er det nesten som om man kan tro at de er virkelige, der de går mot trappa, damen og hennes hund.
.

lørdag 1. mai 2010

010510: Is, flagg og resirkulert tekst

.



OK, jeg tilstår. Denne teksten brukte jeg 1. mai i fjor også. Og jeg planlegger å bruke den til neste år også, hvis jeg fortsatt holder på med damer. Første mai er en dag med tradisjoner, og sånn innfører jeg en til. 

Dagens dame spiser is. Det gjør hun hver 1. mai. Hun går ikke i tog hvert år, det er fordi det ikke pleier å være 1. mai tog der hun bor. Inne i seg går hun i tog, og hun har faner og flagg med paroler. Dagens dame tar standpunkt. Hun mener at alle bør ta standpunkt og mene noe, men hun mener ikke, som så mange sier, at alle meninger og alle standpunkt er like riktige og viktige (hun mener ikke at alt er kunst, heller, om man bare føler at det er sånn).

Dagens dame mener at det handler om solidaritet og moral. Hun synes ikke at alle er i samme båt, noen er på overfylte og farlige farkoster og prøver å komme seg i land på ei strand om natta, og håper at de finner et sted det er trygt.

Noen skjærer opp kjøttet andre skal spise uten å få spise seg mette selv, de må klare seg på slintrer og bein og være takknemlige og ydmyke. Mange er syke og dør, hele tida og hver dag, av mange sykdommer som er lette å kurere, om man har penger. Andre er friske og hamstrer medisiner, i tilfelle de skal bli syke en gang.
Noen snakker høyt og lenge og tar mye plass og mye luft, det er ikke sant at lufta er fri for alle, det kjennes ikke sånn ut i alle fall, alt for mange har små stemmer som aldri blir hørt, og for lite luft og for dårlig luft rundt seg.

Dagens dame tenker at de som sier at alle er like og har like rettigheter og at man er sin egen lykkes smed alltid har vært mette. Og de som sier at man selvfølgelig kan betale for skoleturer for barna har sikkert ikke opplevd at familien ikke kom på ferie fordi en av ungene skulle på tur, eller at man må velge mellom sykkel og mat. Vi har alltid et valg, sier de mette, det handler om å prioritere rett.

Og det tenker dagens dame om standpunkt: at hun må tenke hva hvis det var meg, eller ungene mine, eller mora mi, hva ville jeg at andre skulle gjort. Og hun må tenke at alle er noens, og handle ut fra det. Og dersom det er noen der ute som er ingens, bør vi i alle fall la dem komme inn på stranda, gi dem mat, og gi dem en stemme, sånn at de også kan bli noen.

Og dagens dame tenker på Rudolf Nilsen, det gjør hun hver 1. mai, hun tenker på tog og is og Rudolf Nilsen. Og hun tenker på hvor viktig det er å svare....

SVAR

Tvers igjennom lov til seier!
Ikke går der andre veier
til vårt drømte, frie land.
Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer
er vi treller alle mann. 


La dem rase. La dem true.
Ikke vil vi la oss kue,
svarer vi dem koldt og kort.
Om I bjeffer, om I snerrer,
ennu er dog, høie herrer,
våre henders arbeid vårt.


Ennu er en streikebryter
fredløs niding tross han nyter
vern fra selve kongens råd.
En forræder kaller vi ham,
tross medaljen I kan gi ham,
med samt ros for tapper dåd.


Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer,
er vi treller alle mann.
Reis all kraft som klassen eier!
Tvers igjennom lov til seier!
Støtt oss den som kan!


- Rudolf Nilsen, 1920-tallet