Små, røde og glade står de der i skogen og vet ikke at for dagens dame er de et sikkert tegn på at høsten er her. Dagens dame plukker tyttebær, ikke mange, bare noen få plukker hun.
Hun putter dem i munnen, og grøsser når hun kjenner hvor beske de er. Hun blir like overraska hvert år, om at noe som ser så snilt og rødt ut har en smak som ville fått damen til å tro at noen forsøkte å forgifte henne om de hadde gitt henne bærene uten å si hva det var.
Men nyttige er de. Og enda mer nyttige var de før. Siden de inneholder benzoesyre kan de oppebares lenge kjølig helt uten annen konservering enn seg selv. I gamle dager kokte man noe som het vintergrøt, med masse tyttebær i, den kunne oppbevares i kjelleren og spises for eksempel til kveldsmat om vinteren. Ikke veldig fristende i dag, å spise gammel mat, men før kjøleskap og fryseboks måtte man være fantasifull når noe skulle oppbevares lenge. Etterhvert gikk vintergrøten fra å være en viktig del av dagligkosten til å bli dessert, men sukker og vaniljesukker i.
Så dagens dame grøsser over beskheten, og er imponert over nytten man har hatt av det lille bæret. Og hun spiser like godt noen ekstra bær, bare for å kjenne grøsset en gang til.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar