Noen ganger, sier dagens dame, ser det så koselig ut å ha høne. Det ser så hyggelig ut at jeg nesten tenker at jeg burde ha en. Men så går det over, og så tenker jeg ikke på det på lenge, fortsetter hun.
Og det er bra. Riktignok liker dagens dame egg, men hun trenger absolutt ingen egen høne. Egentlig er hun redd for høner, hun synes de ser onde ut i øynene sine, som om de står klare til å angripe henne og hakke henne i småbiter. Damen vet at i virkeligheten blir ikke mange mennesker drept av høner, i alle fall ikke som vi får vite om, og vi hadde nok fått vite det, det hadde nok vært førstesideoppslag ikke bare i lokalavisa om så hadde skjedd. -Men man kan jo aldri vite, sier damen, man kan jo ha skikkelig uflaks og få et nebb i øyet og bli kvesta for livet.
-Det er best jeg ikke har høne, sier damen. Hun er gjennomført når hun snakker om det at hun av og til ønsker seg fjærkre, hun ønsker seg konsekvent entallsformen av høne, noe mer ville hun ikke holdt ut, for om man kan tenke seg hva en ondskapsfull høne kan komme til å finne på, blir tanken på flere uutholdelig. -Når en fjær kan bli til ti høns, kan man bare tenke seg hva en hel høne kan bli til, grøsser dagens dame, og setter høna hun et øyeblikk bar på forsiktig ned.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar