310309: Dagens dame går tur med lama og hammer

.


Nei, damen skal ikke slå lamaen med hammeren. Dette er en snill dame som ikke slår noen med verken hammere eller andre ting som kan gjøre vondt. Hun går tur med lamaen sin, og så har hun med seg hammeren i tilfelle hun finner noen løse spikre som trenger å bli slått inn. (Og den forklaringen er vel like god som forklaringen til de som alltid hadde med seg krykker i demonstrasjoner, vi kunne jo ikke vite helt sikkert at de ikke hadde vondt... Og i motsetning til dagens dame tok de i alle fall standpunkt til ting som skjedde verden).

Jeg synes lamaer er morsomme dyr å se på. Etter å ha togpendlet med Vestfoldbanen i tre år, blir jeg fortsatt glad når jeg kikker ut vinduet i Stokke og ser lamaer. Jeg setter meg alltid på lamasida i toget, for å bli litt glad.

Jeg vet ikke helt hva de gjør med lamaene i Stokke - spiser dem, kanskje, eller klipper av ulla og lager fine ting. I over tre år har jeg tenkt at jeg skulle finne ut hva de bruker lamaene til, men jeg har enda ikke gjort noe med det. Kanskje det er utleielamaer som engstelige damer som skal gå tur i skumle skoger kan ta med seg, da burde i så fall noen si til dem at den som har med seg en lama trenger ingen hammer. Hvis hun nå ikke finner noen løse spikre som trenger å bli slått inn.
.

300309: Dagens dame har skrivesperre

.


Det er mandag. Dagens dame er sliten. Hun har sovet alt for lite, hun bærer rundt på ei papegøye, og hun klarer ikke å åpne flaska.

Hun vet at hun burde lage en historie om det, men hun orker ikke, hun er trøtt, hun er alltid trøtt når hun stiller klokka, uansett hvilken vei. Hun er som kuene på den måten, hun liker ikke at noen forandrer tida, selv om hun ikke skal melkes klokka sju.

Derfor bruker hun dagen til å surmule litt for seg sjøl, hun tenker at det er nok av historier å ta av, de får komme en annen dag.

Eller så kan noen andre lage historien i dag, mens dagens dame går og slår halsen av flaska, og kanskje av papegøya....
.

290309: Dagens dame sprayer på, og tørker av

.


Dagens dame skal vaske. Hun sprayer på og tørker av og later som om det virker. Hun velger å tro på reklamene som sier at det bare er å spraye på og tørke av, eller åpne flaska med Jif og så farer det ut små hvite menn som vasker badet ditt.

Noen sier at det er mannemåten å tilnærme seg vasking på - det å tro på reklamen og å kjøpe vaskemidler til ulike anledninger og tro at de virker. Mulig at det er mest menn som gjør dette, ja, og så dagens dame og jeg.

Det betyr ikke at vi er dumme og lettlurte - det betyr bare at vi er fulle av håp. Innerst inne vet vi at det er hardt arbeid og albuefett som gjør det reint. Innerst inne vet vi at det ikke bor virkelige vaskemenner inne i såpeflaskene, men vi håper så inderlig, hver gang.


.

280309: Dame med Rubiks kube

.


Dagens dame bærer på Rubiks kube. Dagens dame har ikke tålmodighet til å holde på med kuben, hun blir sur og aggressiv av den, og er egentlig på vei til søpla for å kaste den. Hun har prøvd mange ganger, hun har vekselvis forbannet Erno Rubik, kubens oppfinner, og henvendt seg i bønn til høyere makter, uten at det hjelper - hun får det ikke til, og nå er det nok.

Hun har en venn som løser kuben som ingenting - han vrir noen ganger på den, og vips, så er den ferdig. OK - han er ikke så rask som Leyan Lu, som har løst kuben på 11,13 sekunder, men rask nok og flink nok til at dagens dame lar seg irritere.

Det er ikke det at vennen hennes klarer å løse kuben som irriterer mest, det er det at han gjør det på en triumferende måte. Vel, gjorde er vel rettere å si. Det blir nok ikke like lett neste gang han skal prøve, siden dagens dame har byttet om på et par av klistremerkene sånn at fargene ikke lenger er plassert helt der de skal.

De som trenger tips til hvordan man kan løse kuben, kan finne mange steder på nettet der det blir lagt fram tips og råd om dette. Dagens dame er ikke interessert - hun er ferdig med kuben for godt - fra nå av er hennes eneste befatning med den å se på vennen som strever.

Siste helg med utstilling i Atelier Gyllenhammar

.





Dette er siste helgen damene mine og Elisabeths objekter stilles ut sammen i Atelier Gyllenhammar. Siden tingene vi har jobbet med kler hverandre så godt, håper vi imidlertid å få lage en liknende utstilling sammen en annen gang, et annet sted. For de som har lyst til å se utstillingen nå og som befinner seg i nærheten av Tønsberg, er Atelier Gyllenhammar åpent lørdag og søndag 12 - 16.
.

270309: Dagens dame er premenstruell

.


Dagens dame trenger å se blod. Hun er en premenstruell hurpe som synes at verden er grei nok, om bare alle idiotene som finnes kan holde seg unna henne. Langt unna. Hun kan virkelig ikke forstå hvordan folk kan være så gjennomført dumme, og hun skjønner ikke hva hun tenkte med da hun en gang i tida gifta seg med en særdeles irriterende mann, og att på til formerte seg med ham, sånn at hun er bundet til ham til evig tid. Ja, hun kan selvfølgelig bli skilt, hun vurderer det omtrent en gang i måneden, men båndet er jo der, og alle minnene om den dårlige dømmekrafta hun utviste en gang i fortida.

Dagens dame trenger å se blod. Hun trenger ikke å se leker som ligger strødd rundt i huset og tar opp plass og er i veien. I dag slakter hun teddybjørner og tøykaniner. Hun advarer dem først, men om de ikke går sin vei, er det ingen bønn - da må stoppen flyte og dyrene må ut. Hun smiler når hun stikker dem, og nynner litt på "Ingen er så trygg i fare" når hun vandrer videre, på leiting etter feilplasserte kosedyr.

Og jeg benytter anledningen til å minne om at det er bare tegning på gråpapir. Ingen har kokt noens virkelige kaniner, både egne barn og andres barn har lekene i behold, og alle damer jeg kjenner er snille mot dyr, selv om de er aldri så premenstruelle. Forøvrig har denne damen fått et nytt hjem, der jeg tror hun vil finne seg vel til rette hos en søster i ånden.

260309: Snill, snill, dame

.

Dagens dame er snill. Hun er så snill og vennlig at for de av oss som ikke klarer å være verken snille eller vennlige hele tiden virker hun rett og slett både provoserende og irriterende. Ingen kan gå rundt å være så snille, tenker vi, og forestiller oss henne som en tikkende bombe som kan eksplodere når som helst.

Det er mulig vi er litt misunnelige, og at vi skulle ønske det var oss som alltid tok oss av små hjemløse dyr, passet naboens unger og handlet for henne med brukket lårhals. Uten å klage, selvfølgelig, dagens dame klager ikke, aldri. Hun går ut i verden hver eneste dag, like snill og god, like irriterende.

Klart det går an å være vennlig og alltid velmenende, forsøker vi å overbevise oss selv om, vi vil jo ikke være av den typen mennesker som vet best hvordan andre har det, heller. Men innerst inne, langt inne i det mørke og dystre, tenker vi at hun en dag kommer til å eksplodere. Og da vil ikke vi være i nærheten.

Hva var det jeg sa, sier vi da, det går ikke an å være så snill og god, ikke mot barn og dyr og gamle damer, ikke hele tida. Vi visste det, kommer vi til å si, og stilleste vann har dypeste grunn, og man skal ikke skue hunden på hårene, for den er begravet et helt annet sted....
.

250309: Dagens dame trenger seg selv

.


Dagens dame er på ferie. Hun er en eldre dame som reiser til varmere strøk hver vinter. Det er best for gikta på den måten. Og for humøret - gikta er egentlig en unnskyldning, selv om hun merker at hun har ledd mer og mer etter som årene går.

Kanskje hun reiser for å slippe unna mas, jeg vet ikke, men det er ikke usannsynlig. Det er jo ikke bare folk med unger og jobb som opplever at hverdagen er stressende - blir man gammel har man minst like mange krav på seg: man skal være aktiv fysisk, man skal holde hodet i gang og lære nye ting, man skal passe barnebarn, og man skal vanne naboens blomster. Og ikke minst: man skal være takknemlig for at man får passe barnebarn og naboens blomster, da er det nemlig noen som forstatt trenger en.

Dette har dagens dame reist fra. Hun ble rett og slett så sliten av å bli satt pris på og trengt, at hun rømte sørover. Hun trenger nemlig seg selv en stund - hun trenger å lese bøker og å gå på kafe, og å snakke med nye mennesker som ikke trenger henne til noe annet enn en å være sammen med en stund. Hun trenger å ta på seg chilibadedrakten sin og å ha lange, late dager på stranda. Hun trenger å sove lenge, uten noen som skal passes, verken unger, planter eller dyr.

Og når hun har vært sammen med seg selv en stund, kan hun reise hjem igjen, og da, etter å ha hvilt seg med seg selv, da er det hyggelig å bli trengt.
.

240309: Dame med blåfugl

.


Den er ikke akkurat liten, denne blåfuglen som plutselig fløy gjennom vinduet og bestemte seg for at den skulle være en del av livet til dagens dame. Fuglen har slått seg til ro, og viser ingen tegn til å ville flytte, der dagens dame er, der er blåfuglen.

Dagens dame tenkte hun skulle svømme litt, men siden det er vanskelig å bevege seg noe særlig med en diger blå fugl på armen, har hun heller valgt å ta seg et glass vin. Og det er jo ikke sikkert den har tenkt å bli der for bestandig, så vidt hun vet har blåfuglene en tendens til å fly videre på jakt etter gods og gull, og hun tenker at bare den flyr sin vei før sommeren skal hun vel klare det, å ha denne store, store fuglen på armen.

Men siden dagens dame er en bæredame, er det nok ikke sikkert at en blåfugl er det verste hun kan bære. OK, den er stor og tung, men den er lettere å bære enn all verdens sorger, og den er lettere å bære enn vann og ved og varer fra butikken, og unger som skal i barnehagen og er morratrøtte og ikke vil ta på seg sko. Den er lettere å bære enn gamle mødre som ikke klarer seg helt selv lenger, og lettere enn tunge løft på kvinnearbeidsplasser, levende mennesker er tyngre enn blåfugler, særlig når de av ulike grunner er slitne.

Så hun tenker at det kanskje er lurt å stelle litt med blåfuglen, siden den tross alt er lettere enn mye annet man kan bære - i alle fall om man faktisk slipper å bære andre ting når man har en blåfugl på armen. Men kjenner jeg dagens dame rett, og det tror jeg nok at jeg gjør, kommer blåfuglen i tillegg til bæreposer, barn, ved og vann. Og da kan vi unne dagens dame et glass vin, selv om det bare er tirsdag. Og, pokker ta, kan vi ikke like godt unne henne hele flaska?
.

230309: Dagens dame drikker kaffe, fort

.


Dagens dame starter den nye uka med en kopp kruttsterk kaffe, det må til for å få både kropp og hode til å virke sånn passe bra. Hun er trøtt om morgenen, dama i dag, og hun har alltid dårlig tid. Derfor drikker hun kaffe og gjør seg klar til å gå, nei, løpe, ut av huset samtidig. Hun kaster et blikk i speilet for å se om hun for eksempel må greie håret før hun går, som oftest lander hun på at hun ikke må det, man blir ikke skutt for å ha bustete hår, heller, og det er ganske vanskelig å vite hvor børsten til enhver tid befinner seg.

Hun liker ikke mandager, speil eller hårbørster. Hun går gjerne rett forbi alle de tre. Eller løper, hvis hun har dårlig tid. Men kaffe, det liker hun. Kruttsterk. Om morgenen.
.

220309: Dame som bærer en platypus, eller nebbdyr om man vil

.


Det er et av de fineste ordene jeg vet, platypus. Og dagens dame bærer en. Nebbdyr heter det på norsk, dette merkelige dyret som man nesten ikke skulle tro at fantes i virkeligheten. Som mange andre merkelige dyr, bor også det i Australia.

Nebbdyret ser på en måte ut som noe som er satt sammen av mange dyr: det har svømmeføtter som en frosk, nebb som en and, gift som en slange, og det legger egg som en fugl. Og det likner bare på seg selv. Nebbdyrene tilhører den rare delgruppa av pattedyr med det udelikate navnet kloakkdyr - de har en felles åpning for avføring, urin og egglegging.

OK - nok lærergreier. Hvorfor dagens dame bærer rundt på et nebbdyr, vet jeg ikke. Jeg går ut fra at hun vet at det har giftsporer på bakbeina, hvis ikke kan hun få ganske vondt. Det er mulig at hun har sett Kalle og Molo på barne-tv og bestemt seg for at hun også vil ha et sånt dyr som Molo er, det vil si en som maser, er frekk og skravler hele tida.

Man kan jo også tenke seg at hun ikke skal ha dyret som kjæledyr, men at hun rett og slett driver matauk, og at hun har fått denne merkelige skapningen på kroken, og nå leiter etter måter å tilberede den på - som fugl, fisk, eller midt-i-mellom....
.

210309: Dame med pipe og brunt brennevin

.


Det er lørdag, og dagens dame øver seg. Hvis noen lurer på hva hun øver til, der hun står med brennevinsflaska i den ene handa og pipa i den andre, er forklaringen at hun øver seg på å bli gammel. Når hun blir gammel skal hun bo på "Røde Hurpers Hvile", der gamle damer sitter på rekke og rad i sola, for det er alltid sol der, og røyker og drikker brunt brennevin. OK, noen drikker portvin også. Og OK - ikke aller røyker, heller. De snakker høyt og lenge, og banner nok mer enn andre gamle damer, og ikke en eneste barbert legg er å se.

Men alle på "Røde Hurpers Hvile" har deltatt bred demonstrasjonserfaring, de har laget plakater og bannere, og skrevet leserinnlegg. De aller fleste har bekjente de ikke vet hva heter, den gangen de kjente hverandre brukte de dekknavn, men på "Røde Hurpers Hvile" er det fritt fram for virkelige navn. Jeg tipper at Lin Pia O. heter noe helt annet i virkeligheten.

Ikke hvem som helst kan bo i dette bofellesskapet. Man må kunne være med i diskusjoner om den opprinnelige akkumulasjonen, og man må være minst 70 % snill. Og man må selvfølgelig ha en ok masselinje. Om man hører godt etter, kan man høre noen mumle litt om proletariatets diktatur, eller demokratisk sentralisme. Eller, de mumler ikke, disse damene. Damer som har snakka høyt hele livet begynner neppe å mumle bare fordi de er gamle. Og siden de sikkert ikke hører så godt lenger, kan vi anta at de ikke akkurat snakker lavere enn før.

Jeg tror "Røde Hurpers Hvile" er et godt sted å være. Det tror dagens dame også, og hun øver seg, sånn at når den tid kommer har hun en hes stemme, litt som lillesøstra til Tom Waits, eller Marianne Faithfull, og hun sitter der og ser på solnedgangen, og soloppgangen, mens hun forteller de hyggelige unge mennene som jobber der om hvordan det var før i verden. Når de er ekstra lenge oppe, kan man høre at de synger med de hese stemmene sine. De sitter der med de små, slitte sangbøkene sine, og synger at de aldri glemmer Praha, og de synger om kaffekverner og virvelvinder. På rekke og rad. Med teppe over beina og et lite glass i handa. Og ingen tid å sove bort.
.

200309: Badehettedame med veske

.


Dagens dame er på ferie. Hun lengta så etter sommeren at hun reiste til den, bare for å gå på stranda. Hun er nok litt sjelden, hun har med seg veske, og på hodet har hun en badehette. Egentlig burde hun nok hatt badesko, og jeg er nesten sikker på at det er forglemmelse som gjør at hun er barbeint.

Det er ikke så ofte man ser damer med vesker på stranda. Det er ikke så ofte man ser damer med badehetter, heller. Før, da jeg var liten, hadde gamle damer på stranda badehetter. Jeg husker ikke om de hadde vesker, jeg tror ikke det, men badehetter hadde de. Noen hadde badehetter med tredimensjonale blomster, noen hadde badehetter i sterke farger i et litt boblete materiale. De aller kjedeligste hadde ensfarga svarte eller hvite badehetter.

Badehettegenerasjonen har dødd ut, og det er uhyre sjelden man ser en badehettedame lenger. Om man skulle komme til å se noe som kan minne om en badehette på stranda nå, er det nesten sikkert feil, det er noe annet, noe vi som var små da de gamle damene brukte badehette ikke vet hva er, fordi vi er for gamle til å vite det. Om man ser noe som minner om en badehette på stranda nå, er det nesten helt sikkert ikke en dame inni, og hvis det er det, er det sikkert feil, eller i alle fall ekkelt.

Og jeg tenker at tida går veldig fort, den går fortere og fortere, det vet alle som har barn, og snart er det vi som er de gamle damene på stranda, som har en eller annen ting med oss som gjør at noen mange år etter kan snakke om de rare damene fra deres barndom, jeg vet ikke helt hva som blir det merkelige med oss, men det tror jeg ikke badehettedamene visste heller.
.

190309: Tegnedame

.


Dagens dame bærer fargeblyantene sine. Hun bruker dem mye og ofte, og orker ikke tanken på at noen skal røre dem og lage rot i systemet hennes, fargeblyantsystemet, en av de få tingene hun klarer å holde orden på.

Når hun ikke bærer fargeblyanter, bærer hun ofte rundt på en katt, en bortskjemt katt som dagen dame hevder er en av de klokeste kattene verden noen gang har sett. Den er ikke noe særlig snill, men det er bedre med en katt som er litt slem og klok enn en som er snill og dum, dumme katter irriterer dagens dame, i alle fall hvis katten i utgangspunktet har forutsetninger for å vite bedre, men likevel sier og gjør dumme ting.

Egentlig er hun sjenert, dagens dame, og hun liker ikke å snakke om fargeblyantene sine, men om det er nødvendig kan hun likevel fylle et helt rom med snakk, bare det er viktig nok, det hun skal si, og siden verden er full av viktige ting, snakker hun nok ofte, høyt og lenge.

Men aller helst vil hun sitte i en krok og tegne. Og hun vil tenke på rare ting, og lage små historier som av og til blir så virkelige at det er vanskelig å vite hva som er sant. Og så vil hun drikke kaffe sammen med den kloke katten, og tenke på damer hun har møtt, og damer hun kommer til å møte, og alle tegningene som ennå ikke er tegnet.
.

180309: Kakepyntbrud med kone

.


Dagens dame er en brud. Jeg har tegnet en brudedame før, hun giftet seg med en kakepyntmann. Dagens dame gifter seg med en kakepyntdame. De ville egentlig giftet seg i kirken, men fordi de har samme kjønn ble de henvist til sorenskriverkontoret.

Nå er det ikke sånn at jeg synes at gifting i kirken er så innmari viktig - egentlig synes jeg at all gifting kan foregå borgerlig, så kan de ulike religiøse gruppene heller har egne markeringer etterpå - men tanken på at noen ikke får lov til å gifte seg i kirken på grunn av legning synes jeg er dypt urettferdig.

Ellers skal jeg ikke si så mye om akkurat det - det bør være en selvfølge at folk får gifte seg med den de vil, så sant det er snakk om voksne mennesker med forutsetninger til å velge. Og jeg tenker av og til at det sikkert er veldig hyggelig å ha en partner av samme kjønn, og at seksualitet og legning ikke er absolutt, og at man uavhengig av hva man har "vært før" en dag kan møte kvinnen, eller mannen i sitt liv.

Jeg liker imidlertid ikke betegnelsen kjønnsnøytralt ekteskap. Det høres veldig kjedelig ut, og som et slags bofellesskap med alt for lite puling. Jeg tenker at ekteskap bør være fulle av kjønn, men at hvilke kjønn det er ikke spiller noen rolle. Så jeg tror jeg sier nei til kjønnsnøytrale ekteskap. Eller ja. Så min parole blir noe sånt som: Ja til kjønnsnøytrale ekteskap. Bare de er fulle av kjønn. Og puling.
.

170309: Appelsindamen

.


Dagens dame er på kino. Nå er det ikke så veldig vanlig å ha med seg appelsiner på kino, men så er dagens dame ikke så veldig vanlig, heller. Tre appelsiner har hun med seg, hun skreller dem og spiser dem, hele kinosalen lukter appelsin, og vi andre, vi som ikke har appelsiner med, bare store poser med Fox og Nox og Toffin, vi lurer litt. Vi lurer på hva som har skjedd, hvorfor hun skreller og spiser appelsinene sine i en rasende fart.

Vi innrømmer at vi nok så mer på filmen enn på henne. Ikke at det gjorde noe, hun var mer spennende enn filmen, og historiene vi laget kunne nok blitt nominert til en og annen Oscar. Kniven har vi diktet inn, og det var ikke nellikspikre i appelsinene heller, men appelsindama på kino var helt virkelig, og ganske uvirkelig. Vi vet det. Vi var der.
.

160309: Blodtørstig mandagsdame

.


Nei, man skal ikke halshugge små dyr. Man skal aldri, aldri, halshogge små dyr. Ikke en gang om det er mandag og man er aldri så sliten fordi man ikke rekker alt man skal og ikke får lagt seg i rimelig tid. Aldri, aldri.

Og hvis man nå først skal halshogge et dyr, er det ekstra dårlig gjort å gjøre det med et som er totalfredet. Selv om det bråka aldri så mye. Selv om man er sliten. Selv om det er mandag.
.

150309: Dagens dame lager hull

.



Det er søndag, men dagens dame hviler ikke. Hun lager hull. Det er det man bruker en drill til, å lage hull. I verden. I tilværelsen. Men ikke i hodet. Ikke i noe levende, selv om hun i et ørlite øyeblikk lurer på hvordan det ville kjennes ut, å sette drillen mot hud.
Hun gjør det ikke, ikke mot levende hud. Men et kjøttstykke kan hun lage hull i. En ribbe, for eksempel. En gang skar hun et hakk i en grisesvor bare for å se hvordan det var å sy det sammen. Etter å ha øvd seg på noen sting, ble det i grunnen ganske pent. Men nå syr hun ikke. Nå lager hun hull.

Hun lager kikkehull, mange kikkehull, i mange ting. Det er jo ikke bare i dører det er lurt med kikkehull, man kan ha kikkehull på skap også, selv om det er litt mørkt å se inn i skapet. Men om man derimot sitter inne i et skap er det veldig fint med kikkehull, selv om de som sitter inne i skap nok heller burde oppfordres tilå gå ut av skapene sine enn til å kikke ut kikkehullene.

Det er fint med noen hull i bordet også, der kan blyantene stå, og noen hull kan være der bare for at man skal ta på de, og nesten sette fast lillefingeren. Hele dagen skal hun lage hull, hun tror det blir kjempemange, for hun er flink med drillen. Og hun lurer på hva som skjer om det blir mange nok hull i tilværelsen - blir den borte da?
.

140309: Veldig gravid brudedame

.


En lett kynisk venn av meg pleier å si at det er to grunner til at folk gifter seg: enten har de gjort det, eller så vil de gjøre det. Dette paret har definitvit gjort det - en mer gravid brud skal man vel leite lenge etter.

Etter at jeg begynte med damecollagene mine, har det åpna seg en ny verden for meg hva angår ting som trykkes. Det utgis så mye forskjellig, jeg har kjøpt hundeblad, våpenblad, diverse nisjepornogreier (nisje - ikke nisse. Men om det finnes nisseporno i trykket form vil jeg gjerne vite det)... Jeg har enda ikke kjøpt brudeblader. Jeg så på et, der temaet var kakepynt, og jeg angrer på at jeg ikke kjøpte det, ikke i min villeste fantasi kunne jeg vite at det ville bli utsolgt. Hadde jeg hatt akkurat det bladet, ville jeg hatt tilgang på mange spennende bilder.

Men altså - jeg er ganske fornøyd med dagens par. Hun, litt sliten og tung, men lykkelig. Han, kjekk og stram, og full av omsorg. Hvis jeg fortsetter med dametegningene i flere år, skal jeg fortelle historien om hvordan det gikk videre, men akkurat i dag skal de få lov til å bare være brudepar, fortsatt bare med seg selv å tenke på.

130309: Dagens dame er sliten

.


Dagens dame er sliten, og det er ikke noe rart. Hun har skaffet seg et eksotisk dyr som krever mye stell og omsorg. Hele tiden må den aktiviseres, og den benytter enhver anledning til å hoppe sin vei, kenguruen hennes. Å holde igjen en kenguru som vil gå sin vei, er omtrent like lett som å kle på en treåring med fri vilje....

Så hun er sliten. Og hun angrer litt på anskaffelsen, og har vel tenkt at hun burde skaffet seg et enklere dyr - en gullfisk, for eksempel. Men gjort er gjort, og spist er spist, og nettopp det er det hun tenker kan bli løsningen på problemet, hvis dyret ikke blir roligere i en fart....
.

120309: Om nakne hunder og Andy Warhol

.


Jada, jeg vet at det er forskjell på naken hund og nakenhund. Og at noen ganger er det det ikke. I dette tilfelle er den nakne hunden en nakenhund uten klær på. Den er ekstra naken fordi dagens dame barberer bort overflødige hår på den, har man skaffet seg en nakenhund, får den i alle fall holde seg naken.

Jeg grøsser litt når jeg ser nakenhunder. Det er ikke det at jeg synes de er mye eklere enn andre hunder, jeg har et generelt dårlig forhold til hunder, og det gjenspeiles ofte når jeg ser på dem. Greia med nakenhunder er at jeg tror det er litt ekkelt å ta på dem, at det kjennes ut omtrent som å ta på en nyfødt kaninunge. En gang skal jeg prøve å ta på en nakenhund, jeg må bare bli litt kjent med en først, jeg tar ikke på hunder første gang vi møtes.

Dagens dame tar mye på hunden sin, og han er vanligvis ikke naken heller, han pleier å ha søte små hundeantrekk på, noen ganger ser han ut som Supermann, andre ganger har han dalmatinerdrakt på. Siden han er ganske stor, sitter han ikke i veske, men i trillebag når de er på bytur, og det liker han godt. Hun også.

Forresten, hver gang jeg ser nakenhunder, tenker jeg at de likner litt på Andy Warhol, litt kokette og sky, men samtidig stae og arbeidssomme. Jeg synes nesten de legger hodet på skakke slik Warhol gjorde det også, og jeg venter nesten å høre stemmen hans når de gir lyd fra seg. Hvis Andy Warhol hadde vært hund, hadde han sikkert vært en nakenhund, og det tror jeg han hadde vært ganske fornøyd med.
.

110309: Dagens dame kan skylle, brette og stappe

.


Jeg prøver å være så miljøvennlig jeg kan. Jeg sorterer søpla mi, og i årevis har det vært sånn at når en kartong er tom, mumler jeg "Skyll, brett og stapp" sånn for meg selv, og gjør det selvfølgelig også. Altså, skyller, bretter og stapper.

Jeg er ikke så veldig god til det, det må jeg innrømme, jeg synes ofte at kartongene får en ekstra bøy på seg, sånn at man ikke får bretta og stappa så godt man skulle. Skyllebiten er mye lettere enn brette- og stappebiten, i alle fall i min verden.

Derfor er jeg innmari imponert over dagens dame. Hun skyller, bretter og stapper som bare det. Hun har faktisk vunnet en stappekonkurranse - åtte kartonger klarte hun å stappe, først av alle var hun ferdig. Hun har lang trening i både bretting og stapping, jeg har sett de nydelige tellekantene i skapene hennes, og vært med på å fylle to kofferter med uendelig mye mer enn det som går ned i to kofferter, men jeg visste ikke at hun var så god med kartonger.

Nå ligger hun i hardtrening, hun skal skylle, brette og stappe seg gjennom Europa, og kanskje erobre hele verden. OK - det siste er kanskje ikke helt sant, men det hadde vært gøy om det var sant, da skulle jeg laget et banner for å heie fram min brettedame, og jeg er helt sikker på at hun hadde vært en suveren vinner av hele verdensbrettemesterskapet.
.

100309: Vaskemamma

.

Dagens dame er en skikkelig vaskemamma. Hun vasker og vasker på den stakkars ungen sin, for hennes barn skal aldri gå skittent rundt i verden. Selvsagt er hun litt redd for bakterier og andre uhumskheter som kan slå seg ned på huden, men hun er minst like redd for hva andre skal si dersom noe rundt henne ikke er rent nok.

Hvis du er på besøk hos denne mammaen, føler du deg garantert skitten og slumsete. Hver smule som faller fra det du spiser blir registrert med falkeblikk, og du går helst ikke på do der, for du vet at vaskemamma løper inn og vasker etter deg omtrent før du rekker å gå ut døra. Og når det er så ubehagelig å være på besøk der, kan man jo bare ane hvordan det er å vokse opp der, og leve der dag etter dag.

Bare for å si det: denne mammaen er ikke slem. Hun elsker barnet sitt, og vil at det skal ha det bra - være rent, pent og bakteriefritt. Det kan bare bli litt mye av og til.

Jeg er ikke vaskemamma. Av og til skulle jeg ønske at jeg var litt mer vaskemamma. OK, ikke at jeg vasket ungene mine nå, hadde jeg gjort det hadde jeg vært mammaen som aldri klippet navlestrengen, og hun finnes også. Jeg mener bare at jeg skulle av og til ønske at jeg syntes det var litt mer nødvendig å vaske og at jeg var litt redd for støv og bakterier. Men siden jeg har litt vanskelig for å være redd for noe som er så mye mindre enn meg og i tillegg ikke eier ryddegen, er det nok ikke håp om store endringer i vaskemønsteret. Og når jeg tenker på vaskemamma er det i grunnen greit. Litt greit, i alle fall.
.

090309: Dame med muskedunder

.

Det er mandag. Dagens dame liker ikke mandager. Hun liker dem så dårlig at hun har bevæpna seg med en slags muskedunder. Ikke at jeg helt vet hva en muskedunder egentlig er, men det er et fint ord, og jeg har vage minner fra min korte periode som leser av Donald at det av og til opptrådte en gullgraver(?) med muskedunder der.

Man trenger ikke å skyte rundt seg selv om man har muskedunder, og det er mandag. Men at man kan komme til å skyte noen fordi det er mandag, vet alle vi som var unge på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet og husker Boomtown Rats og "I Don't Like Mondays" som var en kommentar til Brenda Ann Spencer som skjøt rundt seg en januardag i 1979.

Dagens dame er ikke så farlig. Hun vil bare være i fred. Og så lenge man lar henne være i fred, er hun snill og fredelig. Og innerst inne vet hun at man ikke kan skyte bort mandager. Hun vet også at de går over helt av seg selv. I alle fall for en liten stund.
.

080309: Dame som bærer en penis

.


Jada, det er en pikk hun har i hånda, dagens dame. Og sånn som det ser ut på tegningen, kan vi vel trygt anta at hun bruker kjønn som våpen. Det var i alle fall utrykket "kjønn som våpen" som fikk meg til å lage denne dama. Ingen bør bruke kjønn som våpen, uansett.

Jeg har tenkt ganske mye på dagens dame. Jeg tenkte at jeg kunne lage noe rundt uttrykket "å rette hans eget våpen mot ham", det kunne blitt en fortelling om et parforhold, eller om samfunnet. Det kunne blitt sint, eller sårt.

Det kunne jo også vært et slags trofé hun bærer på, eller byttet tatt i kjønnskampen. Uansett, det ble litt for mye språklige finurligheter og mulighet for lange roturer jeg ikke hadde lyst til å legge ut på, så jeg lar det være.

Som en liten kuriositet kan nevnes at min eldste datter insisterte på at det het "pikkstol" da hun var liten, og i lekebutikken høylydt erklærte at hun ønsket seg en.

Hvis noen lurer på den noe usunne fargen på organet på dette bildet, kan jeg avslutte med at bildet er hentet fra en sexreklamekatalog fra London, og at snoppen egentlig har en stram ring festet rundt seg for å beholde ereksjonen. Det så innmari vondt ut, og ikke kan jeg skjønne at det er noen vits med ereksjon hvis det fører til at hele stasen blir lilla og faller av.

Og forresten, god 8. mars, alle sammen.
.

070309: Ikke akkurat reveenka

.

Da jeg var liten elsket jeg Ivo Caprinos filmatiseringer av folkeeventyrene, og spesielt godt likte jeg reveenka. Særlig syntes jeg, og synes fortsatt, at lille Korse var et sjarmerende vesen, når hun fortalte enka hvordan frieren så ut. "Ven, vakker, grå - ikke til å lite på" - det er som om jeg hører det for meg bare ved tanken.

Dagens dame er vel ikke akkurat reveenka, hun er i alle fall ingen rev, men han som står ved siden av er en rev. At det er bilde av en død rev kommer ikke så tydelig fram her, så han får gjøre nytten som en slags brudgom.

Dama minner mest om Rødhette, kanskje det er Rødhette, etter at hun flytta tilbake til skogen etter å ha tilbrakt mange år i byen. Historien om da Rødhette dro til byen har jeg fortalt før, og selv om hun sverget dyrt og hellig at hun aldri skulle tilbake, vet vi jo alle sammen hvordan det kan gå i det virkelige livet.

Nå kjener ikke jeg denne historien så godt. Det kan jo hende at dama bare trengte en liten rev, og ble overraska over hva hun fikk, og fant ut at det var greit å beholde ham. For tross alt - jeg er overbevist om at han kan holde ei dame varm på beina i vinterkalde netter....
.

060309: Nei, dagens dame har ikke hund

.

Dagens dame er en særdeles pliktoppfyllende dame. Særdeles pliktoppfyllende damer går tur med hunden før de gjør andre ting. Dagens dame har selvfølgelig gått tur med hunden sin. Eller, hunden sin blir vel litt feil å si, siden hun strengt tatt ikke har hund.

Eller, jo, forresten, hun har hund, på en måte. Jeg tror det er mer vanlig at barn melder sin ankomst uplanlagt i en familie enn at en hund gjør det, men dagens dame har en uplanlagt hund. Den kom inn i familien fordi mannen i huset lånte den. (Og at jeg ikke tenkte på det, den gangen jeg drev på å stressa med den usynlige hunden Mulle). Og alle vet jo at når et dyr først har kommet inn i huset, blir det der, det er for eksempel derfor det bor to rotter i mitt hus....

Dagens dame er glad i hunden, og jeg tror nok hun liker å lufte den, og det ser ut som om den liker henne også, det var bare en litt alternativ måte å få seg hund på. Det hender forresten at hun lufter en hest som ikke er hennes også, men det er en annen historie.

I hånda har dagens dame brodergarn, når hun ikke går tur med hund eller hest pleier hun nemlig å sy. Hun broderer store bilder og installasjoner, som ser søte og pene ut, helt til man ser nærmere etter, og ser at de er skumle og farlige. Hun broderer på seil, også, og hun har snart nok til at hun kan utstyre et helt skip og sette til havs, med skipskatter, skipshund og skipshest. Og kanskje en sjørøverpapegøye, hvis noen bare tar den inn i huset hennes først.
.

050309: Dagens dame spiller saksofon

.

Dagens dame spiller saksofon. Jeg håper i alle fall det er en saksofon, for meg ser det ut som en saksofon, men mine kunnskaper om instrumenter er uhyre begrensa. Jeg tenkte jeg skulle lese litt om saksofoner, siden jeg nå en gang har laga denne dama, men ramla av allerede i første setningen på norsk Wikipedia; Saksofon (forkortet sax) er et treblåseinstrument vanligvis lagd av messing.

Jeg tenkte at jeg egentlig ikke har lyst til å vite så mye om saksofoner, jeg kan heller si at jeg kjenner ei som vet mye om saksofoner, og elsker både dem og korps og alt som hører til. Og dersom noen skulle lure på saksofonting, svarer hun sikkert gjerne på spørsmål.

Dagens dame spiller selvfølgelig i korps - og noe tyder på at de som først er fanga av korps ikke kommer løs igjen - de har funnet en aktivitet som varer hele livet. Siden jeg ikke skjønner korpsgreiene helt, skal jeg ikke si så mye om det, bare at det var innmari morsomt å intervjue en musiker som også starta i korps som barn. Og som han sa, det var sosialt og lærerikt, men han skjønte på en måte ikke de som var der fordi de elsket musikken...

OK - kanskje jeg egentlig er litt misunnelig fordi jeg ser noen som har det morsomt med noe jeg ikke forstår. Noe jeg ikke er misunnelig på, er korpsuniformene - de er i en sjanger helt for seg selv, og fortjener en egen dame etterhvert.

Ellers vet jeg en ting om saksofoner, de er funnet opp av Adolphe Sax, og han var født i Dinant i Belgia. Der har jeg nemlig vært på verdens kjedeligste sommerferie, med regn hver eneste dag i to uker. Og i Dinant er det en diger saksofon på et lite torg, den står der til minne om Adolphe Sax, og den har jeg tatt på.
.

040309: Snømåkedame

.

Dagens dame synes det er nok nå. Det er derfor hun har snøskuffe, fordi det er nok. Nok vinter, og nå skal den bort, i alle fall i hennes gård. Hun skal bruke dagen på å måke bort snøen, og all snø som måtte falle de neste ukene skal lide samme skjebne. I alle fall hos henne. For det er nok nå.

OK - det er kanskje litt upraktisk å måke snø når det sitter en papegøye fast på skuldra di. Det er bare det at hvis papegøya (eller var det dama?) lider av separasjonsangst, er det ikke så mange alternativer, da må man være sammen. Og siden denne papegøya har et ordforråd som passer en papegøye, er det egentlig fint at den er med, arbeidsdelinga er grei: dama måker og papegøya banner.

Noen har spurt om damene egentlig er meg. Det er de ikke. Bare litt noen ganger. Jeg synes for eksempel også at det er nok vinter, men jeg ville aldri funnet på å måke bort et eneste gram av den, hvis jeg ikke var innesnødd, og kanskje ikke da heller. Og jeg ville aldri, aldri, aldri, latt en papegøye komme nær kroppen min. Men om jeg nå en gang hadde hatt en papegøye er jeg helt sikker på at den ville vært innmari god til å banne....
.

030309: Dagens dame holder seg inne

.

Dagens dame har bestemt seg for å tilbringe dagen inne - et lite gløtt ut vinduet var nok til å avgjøre den saken. Det er forresten kaffe hun har i glasset sitt, hun har bare gjort litt mye ut av den, akkurat som hun gjør med mange andre ting. Hun gjør mye ut av hele seg, faktisk.

Jeg så henne i en olivenbutikk en gang, i den rosa dressen sin. Da hadde hun ikke med seg den onde hunden Brutus, da hadde hun med seg det lille barnet sitt, som hun hele tida trua med å ta med i barnehagen hvis det ikke oppførte seg ordentlig. Jeg mistenker at ungen var et klokt lite menneske som oppførte seg uordentlig i håp om å bli sendt i barnehagen.

I dag skal hun i alle fall være inne. Hun skal drikke kaffe, ringe med venninner, kanskje rydde i olivenhylla, kjefte litt på hunden. Men bare fram til ungen skal hentes i barnehagen. Da skal hun kjefte på den i stedet.
.

020309: Dame med fisk - igjen

.

Dagens dame bærer en fisk - igjen. Forhåpentligvis skal hun ikke bære den så langt, og jeg antar at hun skal rett i dusjen etterpå...

Som såpekoker burde jeg vel si at hun skal vaske seg med kaffesåpa vi lager i den lille såpebutikken vår, siden det er en såpe som fjerner lukt av løk og fisk, men jeg tror ikke den er så lur å bruke på hele kroppen. På hendene derimot, er den flott!

Dette var dagens reklame, eller kanskje jeg skal fortsette litt til, siden jeg nå en gang er i det hjørnet: om to og en halv uke skal damene mine på utstilling i Tønsberg, i Atelier Gyllenhammar. Så nå tegner jeg for harde livet, rammer inn, fotograferer og lager perm. Og grugleder meg. Dette kommer det helt sikkert mer om - det er mange dager igjen med kaos og forberedelser, og det kommer nok til å prege damene.

Dagens dame er fullstendig uberørt av dette, det eneste som bekymrer henne er hva hun skal bruke denne store fisken til...
.

010309: Dame med maursluker

.

Dagens dame bærer et dyr. Jeg tror det er en maursluker hun bærer, egentlig en dvergmaursluker, selv om det ikke ser sånn ut her akkurat, at det dreier seg om en dverg. Grunnen til at jeg ikke er helt sikker, er at jeg har mista lappen der jeg noterte hva slags dyr det var, da jeg i min klippeiver klippet ut bildet uten å ta vare på teksten.

Etter å ha lest om diverse gylne dyr, tror jeg nesten sikkert at det kanskje er en maursluker. Maurslukeren er et litt mystisk dyr som man ikke vet så mye om. Som vanlig når det handler om dyr som lever i regnskog, synes jeg at Regnskogfondets sider er fine å besøke for å få informasjon, selv om jeg synes de godt kunne spandert mer plass på den lille maurslukeren også.

Forøvrig sluker ikke maurslukeren maur, den slikker dem i seg med den lange tungen sin, og burde vel kanskje heller hete maursleiker eller maurslikker, men da hadde vi vel tenkt at den gikk forbi ei maurtue, slikka litt på maurene og gikk videre, jeg vet ikke, og maursleiker høres kanskje litt eklere ut enn enn sluker - hvis jeg kunne velge ville jeg heller vært en sluker enn en sleiker, tror jeg, litt avhengig av hva som skulle sleikes eller slukes. Når jeg tenker meg enda litt mer om, tror jeg nok heller at jeg ville slukt maur enn sleiket på dem....

Det er mars, fortsatt er det vinter, men om vi er heldige får vi kanskje se maur på bakken i slutten av måndeden, eller er det kanskje litt tidlig? Jeg har aldri tenkt på når jeg ser den første mauren om våren, men i år skal jeg følge med på det, og merke det av i kalenderen som årets første maurdag. Og jeg garanterer at den mauren verken skal slukes eller sleikes. Ikke av meg i alle fall.
.