lørdag 21. mars 2009

210309: Dame med pipe og brunt brennevin

.


Det er lørdag, og dagens dame øver seg. Hvis noen lurer på hva hun øver til, der hun står med brennevinsflaska i den ene handa og pipa i den andre, er forklaringen at hun øver seg på å bli gammel. Når hun blir gammel skal hun bo på "Røde Hurpers Hvile", der gamle damer sitter på rekke og rad i sola, for det er alltid sol der, og røyker og drikker brunt brennevin. OK, noen drikker portvin også. Og OK - ikke aller røyker, heller. De snakker høyt og lenge, og banner nok mer enn andre gamle damer, og ikke en eneste barbert legg er å se.

Men alle på "Røde Hurpers Hvile" har deltatt bred demonstrasjonserfaring, de har laget plakater og bannere, og skrevet leserinnlegg. De aller fleste har bekjente de ikke vet hva heter, den gangen de kjente hverandre brukte de dekknavn, men på "Røde Hurpers Hvile" er det fritt fram for virkelige navn. Jeg tipper at Lin Pia O. heter noe helt annet i virkeligheten.

Ikke hvem som helst kan bo i dette bofellesskapet. Man må kunne være med i diskusjoner om den opprinnelige akkumulasjonen, og man må være minst 70 % snill. Og man må selvfølgelig ha en ok masselinje. Om man hører godt etter, kan man høre noen mumle litt om proletariatets diktatur, eller demokratisk sentralisme. Eller, de mumler ikke, disse damene. Damer som har snakka høyt hele livet begynner neppe å mumle bare fordi de er gamle. Og siden de sikkert ikke hører så godt lenger, kan vi anta at de ikke akkurat snakker lavere enn før.

Jeg tror "Røde Hurpers Hvile" er et godt sted å være. Det tror dagens dame også, og hun øver seg, sånn at når den tid kommer har hun en hes stemme, litt som lillesøstra til Tom Waits, eller Marianne Faithfull, og hun sitter der og ser på solnedgangen, og soloppgangen, mens hun forteller de hyggelige unge mennene som jobber der om hvordan det var før i verden. Når de er ekstra lenge oppe, kan man høre at de synger med de hese stemmene sine. De sitter der med de små, slitte sangbøkene sine, og synger at de aldri glemmer Praha, og de synger om kaffekverner og virvelvinder. På rekke og rad. Med teppe over beina og et lite glass i handa. Og ingen tid å sove bort.
.

2 kommentarer:

  1. Ha ha ha ha, virkelig god! Jeg er den lykkelige eierav bilde som står på pianoet hjemme i stua mi! jeg trener på den hese stemmen! I,ll be there! Takk for en fydefull tekst! sissil Mathisen

    SvarSlett
  2. Det holder nok å trene på stemmen, for alle sangtekstene tror jeg sitter til evig tid... Det er hyggelig å tenke på at denne dama fant et hjem hos deg :-)

    SvarSlett